Når Peter her taler om den rettferdige, så er det så visst ikke den egenrettferdige han sikter til. Det kan vi vite av Skriftens vitnesbyrd: Ingen blir frelst ved sin egen rettferdighet (Rom 3:20), og ikke minst av Jesu egne ord om, at Han i det hele tatt ikke er kommet for å kalle rettferdige engang!
   Det er altså tale om dem som er rettferdiggjort ved troen! - De kristne med andre ord. De blir ifølge apostelen her frelst med nød og neppe!
   Det er ikke fordi det er noen mangler ved Guds frelse, at den ikke skulle kunne berge ut av enhver situasjon et menneske kan komme opp i, men fordi det er så mye, og så mange ting og situasjoner her i verden som kan forføre oss, gjøre oss motløse og mismodige, få oss til å fortvile og gi opp og lignende. Vi vandrer igjennom et fiendeland, og fienden er mektig, mektigere enn alt kjød i verden til sammen! Er du deg det bevisst? Da vet du også hvor nødvendig det er å leve i Jesu ord: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Matt 28:18). Og videre i Skriftens vitnesbyrd: «Det (evangeliet) er en Guds kraft til frelse.» (Rom 1:16).
   Slik berges den rettferdige med nød og neppe igjennom! - Hva da med den ugudelige og synderen? - Den som ikke bryr seg om denne Guds ords forkynnelse, advarsel og kallelse?
   Det er dessverre bare ett rimelig svar på dette! Så hør Jesu ord: «Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» (Mark 13:37).