Her er ikke først og fremst tale om den alminnelige sorg - selv om også den skal tas bort for den som når målet - men det er tale om en åndelig sorg. Det er sorgen over den falne tilstand, synden som er kommet inn i verden, og den gudfremmedhet som vi mennesker opplever. Kort sagt, sorgen over den rådende åndelige tilstand.
   De mennesker som er fremmede for livet i Gud, de kan i beste fall strekke seg til å søke en fred i denne verden. En verden uten krig og vold er det høyeste en kan forestille seg å oppnå.
   Det ville jo vært en stor ting, men hva med alt det som ennå gjensto, sykdom, ulykke, alt dette som synden bringer inn i de mellommenneskelige forhold, død og til sist en evig fortapelse.
   Dette er ikke med i det verdslige menneskets regnestykke!
   Men du som sørger over alt det gudfiendtlige og gudfremmede du finner både i ditt eget indre og i verden omkring deg, du som til tross for at du får tro deg frelst - og også merker Herrens nærvær så ofte - likevel sørger over at det ikke er helt og fullt - du er salig, sier Jesus her, og du skal trøstes! - Det vil si, at situasjonen en gang skal bli helt motsatt av hva den er nå. - Dine innerste ønsker skal bli oppfylt langt, langt utover alt det du kunne forestille deg her! Du skal få møte kongen i Hans herlighet, og selv ha del i den samme herlighet, og alt som plaget og pinte og voldte uro her skal for evig være borte!
   Salig, sier Skriften, er det menneske som har dette håp! - Men hva da med den som ikke har det!
   Takk Gud for dette håp, og be om at du på ett eller annet vis kan få være med på å bringe det videre til andre, som trenger det!