Tjen hverandre!
Tjen
hverandre i kjærlighet. Gal 5:13
«Etter som enhver har fått
en nådegave, så tjen hverandre med den,» står det i 1 Pet 4:10.
Gud har - tvert imot det meste av den forkynnelse du
hører - overhodet ikke bruk for din tjeneste. - Nei, Han lar seg i
det hele tatt ikke tjene av menneskehender! (Apg 17:25). - Og som
Han selv sier til sine disipler: «Menneskesønnen er ikke kommet
for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge
i manges sted.» (Matt 20:28; Mark 10:45).
I ditt forhold til Gud er det aldri tale om tjeneste,
men fra den dag av, da du kom til tro på den Herre Jesus, er du en
Guds venn som hver dag får sette deg til, og ete ved Hans bord, slik
som den lamme Mefiboset fikk ete ved kong Davids bord, for sin far
Jonatans skyld.
Jesus sier ved et tilfelle til sine disipler: «Jeg kaller
dere ikke lenger tjenere ... Men dere har jeg kalt venner.»
(Joh 15:15).
Er ikke dette gått opp for deg, at Han betrakter deg
som sin venn, da befinner du deg ennå i et tvangsforhold du er i behov
av å fris ut fra!
Det er dine medmennesker Han ønsker du skal tjene. -
Som det heter: «La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot
alle, men mest mot troens egne folk.» (Gal 6:10).
Skal vi tale om at vi overhodet har noen tjeneste for
Gud, så er det å tjene hverandre!
Slik forkynner apostelen Johannes det for oss: «Dette
er Hans bud, at vi skal tro på Hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske
hverandre, slik Han bød oss.» (1 Joh 3:23).
Hva står det her om vårt forhold til Gud? - At vi skylder
Ham noe? - Nei, kun at vi skal tro på Hans Sønns, Jesu Kristi navn;
hvilket jo vil si å tro på Hans gjerning her på jord og i himmelen
- nemlig Hans frelsergjerning!
Men våre brødre, de skylder vi å elske! - De som har
del i det samme fall, og den samme oppreisning, som oss selv! De som
er elsket av Gud, ikke for sin egen, men for Jesu Kristi skyld. Skulle
vi da ha rett til å bære på noe ondt imot dem?
Slik taler Guds ord om det!
- Vi er ikke kalt til noen trelletjeneste, men til fullkommen
frihet i Jesus Kristus! Vi er ikke lenger Ham noe skyldig, for gjelden,
den er betalt!
|