Hvordan vandret så Jesus her på jord? Det sier Han selv: «Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.» (Matt 11:29).
   Han var ikke en som tok seg til rette, men hadde lagt alt i Faderens hender. Det er nemlig hva ordet saktmodig betyr. I tillegg sies det om Ham: «Og som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste.» (Joh 13:1).
   Slik vandret altså Jesus her i verden! Det apostelen taler om her, og etterlyser, det er Kristi sinn! Paulus taler slik om det: «La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus!» (Fil 2:5).
   Jesus er de troendes forbilde fremfor noen andre. Men merk deg, Han er de troendes forbilde. De som allerede er berget! De skal altså ikke vandre med Jesus som forbilde for å bli frelst, men fordi de er det!
   Men denne tilgjorte ydmykhet vi kan treffe på, som sier: Nei, jeg er altfor skrøpelig til å leve etter Jesu eksempel, derfor kan jeg like gjerne la det være, og komme som den hjelpeløse synder jeg nå engang er! - Den er like falsk som den ånd den stammer fra! Jesus er ditt forbilde!
   At det ikke er lovstrev for å bli frelst det er tale om, det forstår vi blant annet av den tekst hvor Jesus ber de troende ta Hans åk og Hans byrde på seg - det som er gagnlig og lett - der har Han like før sagt: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28).
   De har jo allerede tungt å bære, altså må Hans åk og Hans byrde være noe som letter - nemlig dette, at den som tar det på seg, han bæres selv av Faderen, mens han får vandre i den frihet som er gitt oss i Kristus Jesus! (Gal 2:4).
   Ber du om å få vandre i Hans fotspor i dag eller skuer øynene dine ut etter alt mulig annet?
   La oss tenke alvorlig over dette på den første dag i det nye år!