Ja, dette kan synes som om det å komme til himmelen blir en heller trist sak. - Det blir å stå med bøyd hode. - Men nei, det er ikke slik Jesus presenterer det for oss. Han sier tvert imot at Han selv skal binde opp om seg og la oss gå til bords og selv komme og tjene oss. (Luk 12:37). Hva tenker du om det? - Ja, kan du i det hele tatt forestille deg en slik situasjon, at du skal sitte til bords mens ingen ringere enn Herren selv tjener deg! Synes du det er fortjent?
   Det er nettopp denne tanke om fortjeneste, Jesus også i vår tekst ønsker å ramme. Det er nemlig den falske ånd som ble sådd i mennesket på fallets dag som rører seg i dette - i den tanke at vi selv fortjener noe.
   Med denne ånd og falske innbilning følger hovmodet. De som sitter ved himmelens bord er nok ubeskrivelig glade for å befinne seg i en slik stilling, men sikkert også minst like forundret! - Tenk jeg! - Dette har jeg jo ikke fortjent!
   Det er nettopp det de sier i teksten her: «Vi er unyttige tjenere!»
   Jeg må jo hver dag - om jeg skal være sann - gå inn for Herren og be som Jesus lærte oss: «Forlat meg min skyld!» Hvordan kan jeg da kunne komme på den tanke, at jeg en gang skal stå innfor Herren i selve himmelen på grunn av noen egen fortjeneste!
   Det gjelder å våkne opp og vokte seg for alle slike tanker - for i Guds rike heter alt av nåde!
   Herren har pålagt alle sine en oppgave her på jord - det vil si, at Han har en hensikt med å ha den enkelte her - men når målet en dag er nådd, så får du se at Han selv utførte den tjeneste ved deg, og at det nok var mer på tross av deg, enn på grunn av! Om du når dit en dag, så vil også ditt vitnesbyrd bli: «Jeg er en unyttig tjener!»
   At dette er sant, det er nettopp hva du leser i teksten i dag. Gled deg ved og i Hans nåde, så blir det en evig glede!