19 Februar




 



 

Den trofaste Gud!

   Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå frem på støvet. Job 19:25

   Et mektig vitnesbyrd fra en mann hvis hele liv vitnet imot at han sto under Guds velsignelse og hadde et møte med en gjenløser å se frem til - om vi skal se med menneskers øyne på saken. Men det var tilfelle med Job! - Han var gjenstand for Guds oppmerksomhet og kjærlighet, og Herren så og kjente alltid Job gjennom alle hans prøvelser. - Men det var én ting som manglet Job, og det var et fullt og helt kjennskap til Gud.
   Det fikk han! - Midt i prøvelsene åpenbarte Gud seg, og Job vitner om dette: «Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg.» (Job 42:5).
   Du skal ikke tenke at Gud har forlatt deg, du som opplever tunge ting i livet; Han forlater ikke den som kommer til Ham! (Joh 6:37b).
   Det ligger nær for oss å tenke, i prøvelsens stund, da du knapt orker å sukke til Gud, at nå legges det enda en byrde på meg - jeg må tro frimodig på Gud i tillegg!
   Men det er ikke slik! - Du skal få se, hva Ordet vitner, også gjennom Guds helliges liv om dette, og så skal du få ta til deg trøst av det! - Midt i dine vanskeligheter og motstridende følelser.
   Du - nettopp du - har en forløser! Gud gav Ham for verden. Det er dette du ikke må slippe, tross alt! Gud er trofast!
   Dette er ikke noe som legges på deg som et nytt bud, forstår du, men noe du skal få lov til å se hen til; et ord, et løfte, så visst, at du nå kan begynne å takke Gud for utfrielsen før du har sett noen som helst bedring av din situasjon! - Slik som Job her: «Jeg vet, at min gjenløser lever!» - Og videre et mektig vitnesbyrd om Guds makt og trofasthet: «- som den siste skal Han stå frem på støvet!» Med andre ord, om så min situasjon skal bli mye verre enn hva den er nå, om jeg skal brytes ned til støv, så er Han mektig til å reise meg opp igjen også derfra!
   Gud har lovt å ta seg av oss, og vende alt til det beste!