Vi leser om disse et sted i Skriften: «Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.» (5 Mos 33:3).
   De tar imot Hans ord, det kjennetegner dem. Og det - som Jakob skriver - fordi: «- de er født av Gud ved sannhets ord!» (Jak 1:18). Så er det også fremfor alt der de søker Hans åsyn, da det var der Han møtte dem første gang. De ligger for Hans fot: bønn - og tar imot Hans ord: Ordet!
   Ingen blir frelst, eller kommer i et bedre forhold til Gud, fordi de leser i Guds ord og ber - det vil si, på grun av denne utførte gjerning, men fordi de da er kommet til og drikker av kilden!
   Det skinner igjennom i vår tekst nettopp dette - de spør etter Ham! De søker Hans åsyn! Det er altså Han selv som er blitt hjertets skatt for dem! «Jesus må eg eiga!»
   Det er altså ikke noe som har sin grunn i min fromhet dette, men tvert imot i min nød over å mangle nettopp det! Det er fortapte syndere som spør etter Ham, for det er jo just hva Han er - en frelser for syndere!
   Man kan på den ene side tale nedsettende om Bibellesning og bønn, med rette, når det er noe som først og fremst er et utslag av det gamle menneskes egenrettferdige vesen - dette at en ønsker lønn for utført gjerning! - Men en må på den annen side ikke glemme at det også er noe Gud vil ha hos en kristen, og at Ånden driver til det.
   Vi er født ved dette Ordet, og er igjen og igjen hjulpet under vandringen ved dette Ordet, derfor søker vi det også, enten vi kjenner på lyst til det eller ikke, fordi vi har erkjent og erfart at livet åpenbares for oss der.
   Det er ikke likegyldig for ditt kristenliv om du forsømmer Bibel og bønn. Det må du legge deg på hjertet! «Dette er deres ætt som spør etter Ham - som søker ditt åsyn - Jakobs barn.»
   Jesus har bedt oss å komme! Og det fordi Han har noe å gi deg - noe å si deg!