Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Sal 27:1

   Hvordan kan du gå engstelig omkring, du som har Herren selv som ditt livs vern?
   Men likevel er det jo nettopp det vi så ofte gjør, i vår skrøpelighet. Men ifølge Hans ord er det for det første helt uten grunn - Han er jo ditt vern! - Og for det andre er det forgjeves - for «hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?» (Luk 12:25).
   Alle disse våre bekymringer er et utslag av vår vantro, og hører altså kjødet til. Kjødet, det som er aldeles fremmed og mistroisk overfor Gud!
   Dette er ikke noe vi skal unnskylde med at vi jo bare er skrøpelige mennesker og lignende - nei, vi skal holde det for hva det i virkeligheten er, men samtidig vite at også denne synd tok Han med seg opp på korsets tre!
   Det blir aldri noen annen frelse fra synd, og slett ikke dette at vi forsøker å gjøre synden til noe annet enn hva den faktisk er! Det er nemlig en lei tendens hos oss.
   Men hør nå Herrens ord til deg: Du skal slippe å engste deg! Det er ikke du som skal bære og makte og frelse! Han skal ta seg av det alt!
   Han er ditt lys og din frelse! Det er vel noe å gripe for deg som ikke synes å finne annet enn mørke og villfarelse i deg selv! Han er ditt lys! Han skal vite å lose deg gjennom og hjem!
   Og Han er ditt livs vern! Du kan ikke bevare ditt eget liv - ikke engang ett sekund. Hvert åndedrett du drar har du fra Ham. - Og du kan enda mindre ta vare på ditt åndelige liv! Men så har altså Han satt seg fore å være den som verner om livet ditt! Han skal ta vare på det! Ja, Han har gjemt det i himlene for deg, sier Ordet! (1 Pet 1:4). Ta du bare til deg av den kilde Han har åpnet for deg i Ordet og i bønnen. Der er nok for alle, for Jesus er den som møter deg der!
   Ditt lys, din frelse, ditt livs vern - Herren selv! Hvem skulle du frykte og engstes for?