Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord. Luk 2:29

   Simeon var en gudfryktig mann som holdt til i templet i Jerusalem, og hadde sin tjeneste der. Han levde i et så nært forhold til Herren, og hadde fått det løfte ved Ånden at han ikke skulle se døden før han hadde sett Guds frelse, Guds Messias, med sine naturlige øyne. Og nå så han løftet til Israel, og til hedningene oppfylt idet han holdt Jesusbarnet i sine armer.
   Heller ikke denne gudfryktige mann kunne gå inn i evigheten med fred, uten ved dette barn som han nå så med sine egne øyne, og de løfter som var knyttet til det. Kan du? Tenk deg alvorlig om! - Tenk evigheten! Kanskje kan du våge å møte evigheten uten Ham, men kan du møte den med fred?
   Ja, så kald og død kan vel et menneske bli på sitt verste, men det er slett ikke nødvendig at det skal bli slik. Også du som leser nå kan - som Simeon i templet - få oppleve å gå herfra i fred, fordi dine åndelige øyne er blitt opplyst ved Ordet, så du ser Ham som er sendt hit til jord for å være også din frelse!
   Det er nemlig hva Simeon vitner videre: «- for mine øyne har sett din frelse!» (v.30).
   Og hva var det han da så? - Jo, dette bestemte barnet!
   Men legg merke til dette - han hadde fått et ord på forhånd; et ord som var et løfte og en forsikring til ham om, at dette skulle skje, dette skulle han få oppleve! Og så skjedde det! «- for Han er trofast som gav løftet.» (Hebr 10:23).
   Slik også når du hører evangeliet forkynt, det er et løfte og en forsikring til deg! Simeon ble ikke skuffet, og det vil heller ikke du bli, du som tar din tilflukt til Ordet!
   Men alt annet vil skuffe!