«La oss nu gå like til Betlehem.» Slik var dette oversatt tidligere.
   «Like til -» Det sier oss noe bestemt: De stanset ikke før de var fremme ved, og så det som englene hadde vitnet om. - Fremme ved Jesus.
   Mange kan sitte år etter år og høre den samme kunngjøring som disse hyrdene fikk høre, men en åndelig sløvhet og dorskhet holder dem likesom fanget, så de aldri når helt frem til det de har hørt.
   Kan hende er du som leser dette nå i disse juledager - da dette budskap særlig lyder - en av dem som ligger fanget i en slik sløvhet.
   Da må du høre mer om dette barnet i krybben, nemlig hva Han er kommet hit til jord for. Noe Han selv sier til deg i sitt ord: «Herrens Ånd er over meg ... Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet ... for å sette undertrykte fri!» (Luk 4:18).
   Det har aldri vært Herrens tanke at du skulle sette deg selv i frihet, ved noen egenviljes innsats, ved å ta deg sammen og lignende, men Han er selv kommet for å gjøre det, og det er ikke noe fangenskap Han ikke kan sette fri ifra!
   Påkall Ham i dag, at Han alltid må vekke deg opp av «sløvhets dvale,» så du ikke skal bli liggende etter på veien. (Hebr 4:1).
   Disse to oversettelsene sier oss begge noe særdeles viktig: De gikk rett til Betlehem - de brøt altså straks opp, de utsatte det ikke til i morgen. Og de gikk like til - de gikk helt frem, til de hadde sett det som var kunngjort dem!
   Har du ikke hørt det? - Det har skjedd noe i Betlehem!