Han skal føre frem i lyset det som er skjult i mørket. 1 Kor 4:5

   Er det noe som kjennetegner disiplenes vandring sammen med Jesus her på jord, så er det dette at de i omgang med Ham ikke bare lærer Ham stadig bedre å kjenne, men også seg selv!
   Dette som lå i et mørke for dem da de først møtte Jesus - hvordan det egentlig var fatt med dem, den synd, den feighet, den trang til selvopphøyelse osv., som hele tiden hadde bodd der, men til nå bare var vagt erkjent - det trådte nå frem i lyset, i fullt dagslys, så de selv så, og måtte erkjenne det!
   Her tar mange anstøt, trekker seg unna dette lyset, og vil ikke ta sannheten innover seg.
   Slik var det ikke med disiplene. Om dem sier Jesus blant annet i det som kalles Hans yppersteprestelige bønn: «De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord.» Det vil da si, at de tok imot det og trodde det. Og videre: «Jeg har gitt dem ditt ord.» (Joh 17:6 og 14).
   De tok også til seg det som smertet, når det førte dem til et sant møte med seg selv.
   Men dette ordet taler også om at alt det onde mennesker foretar seg i mørket - alt som det prøver å skjule, det kommer en dag frem i lyset. Ofte allerede her i livet, slik at alle blir kjent med det, men om ikke det, så iallfall på den siste dag!
   Dette burde få oss til å tenke oss alvorlig om. Tenk bare på dette med baktalelse for eksempel, eller alle de nedsettende tanker du kan hende har gjort deg om andre mennesker - mennesker som Jesus, tross alle deres skrøpeligheter, elsker, og har gitt seg selv for.
   Men det som på denne måten skal frem i lyset og få sin endelige dom, det er alt det som ikke ble oppgjort med Herren allerede mens du ennå var her på jord.
   Uroer det ditt hjerte på noen måte det du nå har lest, så rop til Ham nå, og utsett det ikke!