Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Joh 1:9

   Dette sier noe alvorlig om vår situasjon som mennesker, nemlig at det sanne lys må komme til oss utenfra. Og det fordi det ikke finnes i oss! Vi er tvert imot i mørke, som det pekes på noen vers før vår tekst: «Og lyset skinner i mørket.» (v.5).
   Mange mennesker skyver dette umiddelbart ifra seg, og vil ikke høre slikt. Det er nemlig i deres ører en fornedrelse av mennesket, en urett som blir begått imot det. En har gjort seg opp den mening, at mennesket ikke trenger noe såkalt sant lys utenfra, at det ikke trenger til å bli opplyst på denne måte.
   Da lyder Jesu alvorlige påminnelse og advarsel, og forhåpentligvis vekker den en og annen til å tenke seg om, og begynne å stille spørsmål: «Se da til at lyset i deg ikke er mørke!» (Luk 11:35).
   Det er altså en mulighet for at det er slik!
   Jesus møtte mange slike på sin vei. Ja, det viste seg, at de fleste Han møtte befant seg i den situasjonen, selv om de i lang tid kunne følge Ham i skarer, på grunn av Hans underfulle gjerninger og lignende.
   Slik fortsetter da også det 5 vers i Joh 1, som vi nettopp leste første del av: «- og mørket tok ikke imot det.»
   Korset ble skillevei!
   Vi leste at dette forunderlige lys nå var i ferd med å komme til verden - døperen Johannes var den som gikk like foran det og proklamerte dets komme, og med Jesus var det midt iblant dem. Og med Jesus er det midt iblant oss den dag i dag!
   Når du setter deg ned med Ordet - enten ved lesning eller hørelse - leter du da etter bekreftelse på dine egne tanker og meninger, eller tar du imot det sanne lys, som opplyser hvert menneske, fordi du har erkjent at i deg er kun åndelig mørke?
   Det er ikke jeg som skal få rett, Herre, men du! Det er en troendes erkjennelse og bekjennelse!