Alle menneskers liv har et mål og en mening.

Dette er også et utbredt syn blant verdens mennesker. Tanken er da at «noe» står bak - noe en ikke helt vet hva er - og likesom bestemmer ens skjebne. Men Skriften holder frem for oss, at det kun er i samfunn med Gud et menneske har funnet sitt mål, og sin mening! Alt annet er å bomme på målet! - En levde forgjeves, for en fant ikke Gud, sitt opphav! - En fant ikke hjem!
   Da betyr det lite hvor fint det gikk her i livet etter menneskelig målestokk, som Jesus viser oss ved den rike mann «som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.» (Luk 16:19).
   En slik en vil menneskene si at det har lykkes for, og misunne; men hør hva Jesus videre sier: «- den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus (den fattige, men troende) i hans skjød.» (v.22-23).
   Vil du nå si at det hadde lykkes for ham i livet?
   Nå er alt tapt, han hadde bare fått tilegnet seg det som går under og ikke består, og dermed var det ikke noe som kunne tilfredsstille hans sjel - det var pine! Og i tillegg måtte han se den frelse som ved Guds nåde også hadde vært tilgjengelig for Ham, langt borte, på den andre siden av den uoverstigelige avgrunn!
   Der så han også denne Lasarus, som han hadde foraktet så inderlig for hans «svakhets» skyld, at han ikke kunne «stå på egne ben,» men måtte ha Herren med seg. Noe som i hans øyne ikke akkurat brakte lykke med seg. For ham var jo nettopp Lasarus et bevis på dette!
   Men se på dem nå! Ja, gjør virkelig det! - For det er hva Jesus vil med denne fortellingen - og be Herren i dag om, at du må nå det mål for livet ditt som Han har satt for det!