For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag. Fil 2:13

   Å, hvor vi grundig bedras av vårt eget hjerte, om vi ikke lar det korrigeres av Guds ord!
   Det ligger oss alltid nærmest å regne med oss selv, vår vilje, vår innsats, vår gjerning, som vi elsker å anse som god!
   Slik også, selv for dem som har måttet la seg frelse som hjelpeløse og fortapte syndere - den tanke kommer, at nå har Herren satt meg inn på veien, herfra beror det på min innsats og Guds hjelp. Guds ord taler jo så mye om vekst, kaller oss til bønn og Bibellesning osv.
   Uansett hvor «fornuftig» dette lyder, så er det altså ikke i samsvar med Guds ord! Det forkynner tvert imot, at det er Gud som virker dette! Vår egeninnsats virker tvert imot det som mishager Ham, nemlig at vårt gamle menneske - det som ble korsfestet med Kristus - vekkes til live igjen, og får utfolde seg. Og der hvor det skjer, der skal du snart se at vitnesbyrdet om Jesus blir stadig mindre fylt av Ånd og glød, mens fokuset på egen gjerning vokser.
   Det er sant, du kalles til å søke Ham i Ordet og i bønn, og du må som en kristen ikke forsømme dette, men du kalles dit for å få, ikke for å gi! - For å ta imot, ikke for å yte!
   Teksten vår i dag er et kall til hvile! Du skal få vite at Jesu ord står fast, tross alt det din fornuft forteller deg: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» (Joh 15:4-5).
   Hør Ordet, hvor fornuftig det er: Den gren som blir i treet, må bære frukt! - Ingen gren som blir i treet, kan bli uten frukt!
   Hvor paradoksalt dette enn kan høres ut, så er det likevel tilfelle: Dette er ikke et ord til passivitet, men til hvile!
   Be om lys over dette i dag, om du ikke har det! Du får det du ber Ham om!