Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! Hebr 10:35

   Den dag du ble frelst, den dag du fikk se inn i evangeliets hemmelighet, den dagen fikk du frimodigheten i gave, og siden er det alltid det samme som gir deg frimodighet, nemlig evangeliets budskap.
   Når du hører om frimodighet, er det kanskje to ting som kommer for deg: Det ene er at du kjenner etter i dine følelser, om du har frimodighet. Noe som kanskje heller virker motsatt - du ser på deg selv og gamle og nye synder dukker opp, følelseslivet er så ustabilt osv., og frimodigheten og den glede som følger med den, er som en drøm langt borte.
   Det andre er kanskje, at du tenker på det som en frimodighet utad, en frimodighet overfor andre mennesker. Frimodighet til å vitne for dem om Jesus og lignende. Og da forventer du deg svært liten lønn, for din frimodighet på dette området er kan hende heller liten.
   Men det forfatteren av brevet her taler om - det kommer frem tidligere i samme kapittel - det er frimodigheten til å gå inn i helligdommen! - Til å gå inn for Gud. Og så peker han på frimodighetens grunn, som ikke er en følelse du skal finne i ditt eget bryst, men det er Jesu blod! (v.19).
   Ja, hør det om og om igjen: Det er Jesu blod! Det er denne frimodighet du ikke må kaste bort! - Det er denne frimodighet som har stor lønn!
   Slik skriver Hebreerbrevets forfatter om det: «Uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer frem for Gud, må tro at Han er til, og at Han lønner dem som søker Ham.» (Hebr 11:6).
   Kjære venn, det er jo Han som er evangeliets opphavsmann og fullender!
   Jakob skriver: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.» (Jak 1:5).
   Slik er Gud, og Hans vilje for deg er, at du skal tro det om Ham! Så, vær frimodig!