Det sanne vitnesbyrd!

   Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød. Åp 3:17

   Vi møter ofte dette vitnesbyrd også i vår tid. Denne freidigheten hvor man gir seg selv vitnesbyrd.
   Noen kan ta dette vitnesbyrd i sin munn, og det er sant og rett - andre kan gjøre det samme, og det kommer inn under Guds dom!
   I motsetning til Laodikeamenigheten som vi møter her, leser vi i Åp 2:9 om menigheten i Smyrna: «Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik!»
   Hvordan kan dette være mulig? - Hvordan kan man være både fattig og rik på samme tid!
   Det er jo det samme vi hører av Jesus i Bergprekenen: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres!» (Matt 5:3). Altså, salige er de fattige i seg selv, for de er rike i Gud!
   Smyrnamenigheten kunne altså med rette ta dette vitnesbyrd i sin munn: «Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød!» For de hadde sin rikdom i Ham! Laodikeamenigheten derimot hadde fått rikdommen i seg selv!
   Men hva er Herrens ord til dem om situasjonen den befinner seg i?: «- og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.»
   Det var dette innsyn i sannheten - og den erkjennelse som følger på det - som manglet dem. Derfor levde de heller ikke i sannheten!
   Men hvor var nå sannheten i denne menigheten? Den var overhodet ikke til stede der! Den befant seg på utsiden. Det ser vi jo tydelig av dette Jesu ord: «Se, jeg står for døren og banker.» (Åp 3:20).
   Er vitnesbyrdet sant i din munn?