Vi er på reise!

   For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske.  Hebr 11:14 - 16

   Fedreland - det vil si det land der du har din slekt, og fremfor alt din far. Det er jo der du egentlig hører til. Samme hvor lenge du bor og virker i et annet land, blir det aldri ditt fedreland.
   Det Guds ord her taler om visse mennesker, må altså ha med en fødsel å gjøre!
   Rådsherren Nikodemus kom til Jesus om natten og søkte svar hos Ham på spørsmål som trykket ham. Nikodemus var åpenbart en from, gudfryktig og rettferdig mann - en fariseer av den godlynte sorten. - Men som det gjelder for oss alle - han kunne ikke forandre det faktum at det var et rike av denne verden som var hans fedreland, om han så strevde aldri så mye med sin egen åndelighet.
   Om dette sier Jesus kort og godt: «Det som er født av kjødet, er kjød!» (Joh 3:6a). Det kan det altså ikke gjøres noe med, like lite som du kan få et annet fedreland enn det som faktisk er ditt - like lite som du kan skifte rase.
   Men så sier Han mer: «- og det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3:6b).
   Det er altså mulig for et menneske å få et nytt fedreland - men da må det jo nødvendigvis en ny fødsel til om så skal skje! Og det er nettopp hva Jesus forkynner Nikodemus den natten: «Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Joh 3:3).
   Se da det håpløse i menneskets selvberging i dette, og vend deg til Jesus i tide!
   De mennesker vi hører om her, de hadde fått dette nye fedreland, og derfor kunne de ikke slå seg til ro her, men var alltid på vandring idet de stundet mot det som var der fremme.
   Du, gjør du virkelig det, eller slår du teltpluggene stadig fastere her i verden?