En velduft!

   Min elskede er for meg en myrrapose. Høys 1:13

   Bruden gir her uttrykk for sin kjærlighet til brudgommen: Han er som en velduft for henne: «Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve.» (Høys 1:3).
   Hun har nemlig fått åpnet sine øyne for en ufattelig sannhet, hva henne selv angår: «Sort er jeg, men yndig!» (Høys 1:5a).
   Sort, men yndig! Urettferdig, men rettferdig! Vanhellig, men hellig! Uverdig, men verdig! Uren, men ren! Hvordan kan det ha seg? - Det er jo ikke mulig ved noe på jord at dette kan være tilfelle på samme tid!
   Nei, ikke ved noe på jord - men for Gud er alt mulig. (Matt 19:26).
   Alt hva vi hadde, det tok Han på seg, og alt det Han hadde og vi manglet, det har Han gitt oss i seg! - Da blir det for oss, som det ble for bruden her i teksten. Denne brud er jo i virkeligheten oss, du og jeg som lever med Herren, slik apostelen beskriver det så fint: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» (1 Joh 4:19). Bruden sier det bare med andre ord: «Min elskede er for meg en myrrapose.»

   Navnet Jesus må jeg elske,
Det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse,
Intet annet frelse kan.

   Ditt navn er en utgytt salve!