Broderkjærlighet 1

   Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 1 Joh. 4, 11

   Det finnes dem i kristenflokken, fra bunn til topp i menigheten, som ikke har noen tanke for dette som heter broderkjærlighet: Er det så om å gjøre? De opplever det som noe lovisk snakk, dersom du skulle komme til å nevne det. Vi er jo fri ved evangeliet og skylder ikke noen noe som helst!
   Ja, det høres ut som om det er evangeliet som roses og får ære, men i virkeligheten er det ikke noe annet enn kjødets utfoldelse.
   Har du dette syn på det, så har du unnfanget en farlig tanke og forståelse. Det er helt imot Kristi sinn og evangeliets ånd! Skriften taler endatil om broderkjærligheten som et sentralt kjennetegn på et sant forhold til Gud. Ikke kjærlighet til de som deler syn med deg og er enig med deg i alle ting. - Ikke de som er greie og omgjengelige å ha med å gjøre - men brødrene! Det er nok at de hører Jesus til!
   Hør nå engang hva som blir forkynt deg her: «- da skylder også vi å elske hverandre!»
   Ikke som noe du må, men som noe som er opplagt! Du som er så høyt elsket av Gud, og det til tross for alle dine skrøpeligheter, skulle ikke også du elske brødrene som er gjenstand for den samme Guds kjærlighet!
   Gud kan altså elske dem, men ikke du?
   Tenk deg om neste gang du møter en troende bror eller søster - de er elsket av Gud, under Hans velsignelse og Jesus kaller dem sine venner! - Sine brødre!