Snublestein og frelser!

   Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme. Rom 9:33

   Dette hører du ikke så ofte om i forkynnelsen nå for tiden - at Jesus ikke bare er satt til oppreisning, men også til fall. - Selv om Skriften forkynner det like ut at Han er satt til begge deler. (Luk 2:34).
   Det er jo også hva vi ser i teksten her - hvilket den også oppfordrer oss til - idet den begynner nettopp med et manende: Se!
   Mennesket må ønske seg, og være villig til å bøye seg langt ned, for å få se og få del i den frelse som Gud har gitt oss alle. Profetien lyder da også: «Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så Ham, men Han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham.» (Jes 53:2).
   Jesus, Guds Sønn, verdens frelser, står slik frem i denne verden, og Guds frelse er av en slik art at det hele går under betegnelsen «forkynnelsens dårskap,» og «Guds dårskap!» (1 Kor 1:21 og 25).
   Det er et knusende slag mot alt hovmod! Det vil si, at all menneskelig stolthet og hovmod knuses mot denne klippe! En må bøye seg og rope til Herren om lys og råd og veiledning! Noe som er ganske så fremmed og ubehagelig for vår stolte natur.
   Han er en snublestein og en anstøtsklippe! Alt stolt og stort i mennesket møter også kun det i Jesus. Derfor griper de da til hån og spott i et forsøk på å komme utenom sannhetens erkjennelse.
   Men den som tror på Ham, sier Ordet her, skal ikke bli til skamme! Nei, de skal komme til å sanne det samme som høvedsmannen, som så Ham utånde på korset: «Sannelig, denne mann var Guds Sønn!» (Mark 15:39).
   Har du bøyd deg og tatt imot den foraktede nasareer, som banker på ditt hjertes dør? - Eller er du blant dem som knuses på denne klippen?