Å fatte nok!

   Gud er kjærlighet! 1 Joh 4:8 og 16

   Ja, Skriften ikke bare taler om at Gud har kjærlighet, slik som vi taler om mennesker, men Han er!
   Det er jo umulig å fatte hva det vil si at et vesen er kjærlighet, men det skulle ikke være vanskelig å forstå, at det er et vesen det er verd å bli nærmere kjent med. Og det er nettopp hva vi i og ved Jesus Kristus er innbudt til!
   I brevet til hebreerne skriver apostelen slik om Ham: «Et bedre håp (bedre enn det loven gav) blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» (Hebr 7:19).
   Ved det Han har ført inn i verden kan vi nærme oss Ham! Han har selv sørget for det som skal til for at vi til tross for all vår synd, urettferdighet og urenhet kan komme til Ham og leve i samfunn med Ham - ja, ha frimodighet for Ham!
   Sier ikke det noe om Hans kjærlighet?
   Og mer: Hva er det Han har ført inn i verden som altså gir oss denne adgang? Når vi hører svaret ser vi at det er rettere å spørre hvem! Han sendte sin Sønn! Han sendte Ham til en soning for våre synder! - Han sendte Ham til å være vår stedfortredende rettferdighet - ja, til å være vår rettferdighet for Gud! - Han sparte ikke sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle! - Oss alle uten unntak! - Den dypest falne og mest onde! Sier det deg noe om Hans kjærlighet?
   Å ja, vi fatter nok til å be: Gud la meg lære deg å kjenne slik som du har åpenbart deg i din Sønn, Jesus Kristus! - Ja, la meg få vokse i nåde og kjennskap til Ham!
   Vil ikke også du be slik i dag?