|
«- du folk som ikke kjenner skam!» (v.1).
Det sies om Guds folk dette! Guds menighet i verden! De som
skulle være vitnesbyrd om Hans hellighet og rettferdighet og godhet for
de hedninger som omgav dem.
«Som ikke kjenner skam!» Kan det
sies om oss i dag!
De kalles sammen under den alvorlige sannhet, at det finnes et punkt hos
Gud, der det ikke lenger er noen vei tilbake. Her i vers 2 beskrives dette
punkt slik: «- før Guds råd føder.»
Det betegner det punkt da Gud ikke lenger kaller på et folk,
eller en enkeltperson. Da er det fortapt! Det er nemlig ikke mulig med
omvendelse uten Guds kall og inngripen!
«- som agner farer dagen frem.» Slik beskrives dagen/tiden før dommen
bryter inn - og en må undres på om ikke det er en beskrivelse av «raske
skritt.» Altså noe som kommer fort!
Kan du se for deg agner i vinden nå, så forstår du bildet.
De er lette og farer fort av sted. Dommens dag kommer med raske skritt!
Kom derfor sammen - nå!
Ikke utsett oppgjøret med Herren til i morgen! La det skje
«før Guds råd føder!» I morgen kan være for sent! Det kan hende du ikke
er her i morgen, men allerede er gått dit hvor flokken allerede er
skilt for evig. Der skjer ingen omvendelse!
Men som vi ser, så har Herren enda noen - en flokk - som søker Ham. De
blir oppfordret og formant til å ydmyke seg også de. «Kanskje dere
blir skjult på Herrens vredes dag!»
Helt ærlig nå - et spørsmål til oss som kaller oss ved Hans
navn, og mener at vi søker Ham i sannhet: Er vi helt uten skyld i tilstanden
i dag? Har vi sagt ifra som vi burde osv.? Må vi ikke heller ta Daniels
bønn i munnen: «Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og
satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.
Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn
til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet ...
Herre! Vi må skamme oss, våre konger, våre fyrster og våre fedre,
fordi vi har syndet mot deg. Hos Herren vår Gud er barmhjertighet
og tilgivelse. For vi har satt oss opp mot Ham, og vi hørte
ikke på Herren vår Guds røst og fulgte ikke Hans lover, som Han satte
frem for oss ved sine tjenere profetene. Hele Israel har overtrådt
din lov, er veket bort fra deg og hørte ikke på din røst. Derfor ble den
forbannelse Han hadde sverget å sende, utøst over oss, den som står skrevet
i Mose, Guds tjeners lov. For vi hadde syndet mot Ham.» (Dan 9:5-6;
8-11).
Vi, gjentar Daniel gjennom
hele bønnen – han tar seg selv med i dette forfallet!
Når vi leser denne formaning fra Gud ved profeten Sefanja her, så er det
som å høre Jesu ord til oss i Matt 6:33: «Søk da først Guds rike og Hans
rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»
Skal du stå frelst på denne Herrens vredes dag, så duger
så visst ikke den rettferdighet som er av loven - egenrettferdigheten
- men kun Guds egen rettferdighet. Det er den du må eie!
Vi ser hedningenes fryktelige undergang her. Det er dette syn - sammen
med at frelse er mulig - som burde drive misjonærer ut, og ikke eventyrlyst
eller noe som helst annet.
Deres guder viser seg å være bedrag. Der er ingen hjelp å
få på denne dagen - eller noen annen dag heller for den saks skyld. Og
Han som kan hjelpe i all vår nød, Han har de motstått, spottet og hånet.
Men Herren har alltid noen Han vil gjøre vel mot. Noen er alltid i Hans
hjerte. De elendige! Som Luther sier: Han må alltid ha noen Han kan gjøre
vel imot! Gud er kjærlighet! (1 Joh 4:8 og 16).
|
David taler og handler helt i samsvar med dette sinn, der han spør: «Er
det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans
skyld? ... Er det ikke ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kunne
gjøre Guds miskunnhet mot ham?» (2 Sam 9:1 og 3).
Jo, det var Mefiboset, Jonatans sønn - den vanføre og elendige,
som for sin fars skyld fikk være gjenstand for denne Guds miskunnhet
resten av livet!
«Herren deres Gud skal se til dem
og gjøre ende på deres fangenskap,» leser vi i vers 7b her.
«Jeg har hørt Moabs spott og Ammons
barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar seg overmodig at mot dets
land. Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels
Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn
som Gomorra: De skal bli overgrodd av nesler, og en saltgruve og en ørken til evig tid.
Resten av mitt folk skal plyndre dem. De som blir igjen av mitt folk,
skal ta dem i eie.» (v.8-9).
Hvorfor så nidkjær fordi disse spottet Hans folk?
Jo, det avsløres i vers 10 her: «Slik skal det gå dem for deres overmots
skyld, fordi de hånte og bar seg overmodig at mot Herrens, hærskarenes
Guds folk.»
Den hån og spott og forfølgelse Guds folk blir utsatt for,
fra verdens side, er i virkeligheten en hån og spott og forfølgelse av
Herren selv - Hans hellige navn! Derfor er også dommen så altomfattende!
Dette gjelder også nå! Ja, Skriften vitner om dette før det
enda er skjedd som vi ser av Åp 6:16: «Og de sier til fjell og klipper:
Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for
Lammets vrede.»
Kunne du tenke deg å gå ut på marken nå, og be fjell og klipper
falle over deg! Neppe! Det vil jo knuse deg!
Men slik virkning har altså Guds vrede, der den åpenbares,
at det skal være langt å foretrekke fremfor å møte den!
«Forferdelig skal Herren vise seg mot dem. Han skal tilintetgjøre alle
jordens guder, og alle hedningenes fjerne kyster skal tilbe Ham, hvert
folk på sitt sted.» (v.11).
Først og fremst ved ordet om korset - som jo også hele historien
vitner om. Ikke minst i vårt land. Men om - og når - det ikke når frem;
ved dom.
Til sist - Rom 14:11: «Så sant jeg lever, sier Herren, for
meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal prise Gud.» Og Fil 2:10-11:
«- i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på
jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er
Herre, til Gud Faders ære.»
Bli nå enig med Ham, mens dere ennå er på veien! Vi leser i Jes 1:18,
hva Han vil med dette sitt oppgjør med deg: «Om deres synder er som purpur,
skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som
den hvite ull.»
Denne beskrivelse av ødemark, ørken, tørt land og lignende,
som følger etter Herrens dom - og er en del av den - beskriver også en
åndelig virkelighet. Livets Ånd er veket bort og de er overlatt til de
ånder som hører mørket til. Hva de vil, det vet vi av Joh 10:10a! «Tyven
(djevelen) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge.»
Merk deg nå, og stans opp for disse egenskapene som beskrives
her. Ville du velge selskap med en person som innehadde dem?
Kanskje du heller vil ønske selskap med hans motstykke -
Joh 10:10b? «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»
|
