Profeten fortsetter her i kapitlet å vitne om dommen som er på vei.
   Kapitlet begynner i vers 1 med det alvorlige ve! «Ve blodstaden!» Her er det tale om Ninive - hos profeten Esekiel finner vi det samme uttrykk om Jerusalem - Esek 24:6-9: «Derfor sier Herren Herren: Ve blodstaden! Den rustne gryten, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd om det. 7 For det blod den har utøst, er ennå i den. Den har helt det ut på nakne berget, den har ikke øst det ut på jorden, så mulden kunne dekke over det. 8 For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn, lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulle bli tildekket. 9 Derfor sier Herren Herren: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort.»
   Det er altså tale om en stad hvor blod - uskyldig blod - blir utøst. Og mer: En stad hvor utøsingen av blod - det vil si, uretten - ikke blir straffet, eller tatt på alvor, slik at det kan settes en stopper for det.
   Det er vitnesbyrd om en frafallen og forfallen kultur. Det er det onde, det umoralske, det uetiske som vinner frem i folket og blir hyllet, mens det som er fint, rett, rettferdig og hellig blir hånet og latterliggjort.
   Tenk bare på vårt eget samfunn og den utvikling som har vært her; hvem tør å bruke uttrykk som et rent liv, tuktighet, kyskhet, bluferdighet og lignende i det offentlige rom i dag! Du vil bli til latter!
   Hør da Herrens ord: «Ve blodstaden!» Ve byen hvor Guds ord er forkastet!
   Dommen som kommer er fryktelig, men den inneholder ikke bare de redsler som en angripende fiendehær representerer - den innebærer også skam! Sannheten blir åpenbar for alle! «Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil dra ditt skjørt opp over ditt ansikt og blotte deg, jeg vil vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.» (v.5).
   Staden har selvfølgelig - som alle mektige i denne verden – rost seg selv. Deres kløkt, dyktighet og styrke er holdt frem som årsaken til deres store velstand. Men nå blir det åpenbart for alle, hva det i virkeligheten har sin grunn i, nemlig, voldsverk, undertrykkelse og røveri av det som har tilhørt andre, og det som andre har arbeidet for - intriger, løgn, svik, bedrag osv., - alt kommer nå for en dag! «Jeg vil kaste avskyelig smuss på deg og vanære deg og gjøre deg til et skuespill.» (v.6).

   De ting du leser om her, de roper til deg om, at Gud aldri vil la den skyldige gå fri! Det du har sådd kommer til å blomstre en dag - og ifølge Guds ord må du leve med den dommen over deg også ut over livet her på jord, i all evighet. Derfor kaller Gud mennesket til oppgjør, mens det ennå heter i dag - mens det ennå er tid til omvendelse! For at du skal unngå denne fryktelige konsekvens - og profetens budskap her vitner om Guds doms virkelighet for deg - sendte Han sin egen Sønn i dommen. Det vil si at Han tok den inn over seg selv. «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen, leser vi i 2 Kor 5:19. Og i Rom 15:4: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.» Til lærdom!

   Det kommer en dom over vår verden. Det taler Skriften klart om. Når syndemålet - som Gud alene kjenner - er fullt, og forkastelsen av Hans dyrekjøpte frelse er alminnelig forkastet av folket. Det heter blant annet om Jesus i 1 Tess 1:10: «- Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer.» Som kommer! Ingen tvil om det, med andre ord!
   Her er ikke lagt skjul på det! Går vi drømmende, så er det vår egen feil. Ta din tilflukt til Jesus – i dag! For om du tror du skal bli stående for Gud ved hva du er i deg selv, uten skam, da skyldes det ene og alene at du er åndelig blind!
   Du trenger en frelser! Først må du finne Ham selv - det vil egentlig si: - Du må la deg finne av Ham. Du må la Den Hellige Ånd - sannhetens Ånd - få overbevise deg om synd og nåde, slik det hele ser ut fra Guds side. Og når det er skjedd kan du ved Guds nåde få være med på å berge noen annen fra den dommen som kommer for hvert enkelt menneske, som vi ser av Hebr 9:27: «- det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.»

   Igjen, se på denne kjempebyen med sin store handel og mangfoldige virksomhet - sin militære kløkt og styrke - å, hvor stolte de var av den! Men hør hva Herren så - det kommer frem i Hans dom: «- hvem har ikke lidd under din endeløse ondskap?» (v.19). Endeløse ondskap! Ikke mye å være stolt av, kan vi trygt si.
   Derfor kunne ikke noe av det de hadde bygd opp - og sikret seg ved - berge dem på dommens dag. De kunne like gjerne ha stilt seg som en flokk hjelpeløse sauer på åpen mark.

   Vi ser så mye ondt som skjer. Heller ikke vi ser at det onde straffes som det bør, eller holdes for å være hva det i virkeligheten er: - ondskap! Og så blir det så ofte sukk og spørsmål til Gud: Hvorfor?
   Det står i Åpenbaringsboken Åp 13:10: «Om noen fører i fangenskap, han går i fangenskap. Om noen dreper med sverd, han skal drepes med sverd. Her er de helliges tålmodighet og tro.»
   Gud som er rettferdig skal også sørge for rettferdighet til sist. Vi skal få legge det fra oss der. Vi står nemlig i en stor fare her, for, som Guds ord vitner om den siste tid i Matt 24:12: «- fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.»
   Kanskje har nettopp du noe å lære her i dag! «Sett din vei i Herrens hånd og stol på Ham! Han skal gjøre det,» leser vi i Sal 37:5.

   «Det er nettopp den største fare i frafallstider som våre og især i de siste tider, hvor urettferdigheten er stor, at «kjærligheten blir kald hos de fleste.»
   «Hva nytter det at hjertet brenner av nidkjærhet mot villfarelsen, når man på samme tid lukker sitt hjerte for den villfarne!» spurte han som kaltes Pastor Storjohann i sin tid.