|
«Se på fjellene hans føtter som bringer godt budskap - som forkynner fred!
- Hold dine høytider, Juda, innfri dine løfter! For aldri mer skal den
onde gå igjennom ditt land, han er helt tilintetgjort.» (v.1).
Apostelen Paulus anvender i Rom 10:15, dette verset på forkynnelsen
av Jesu Kristi seier over fienden.
Dette forestiller en budbærer som - når slaget var over -
ble sendt fra krigssonen til de av folket som av forskjellige årsaker
ikke selv kunne delta i krigen, slik som barn, kvinner, eldre, syke osv.
- med budskap om at krigen var vunnet, fienden er slått, det er nå fred
og frihet!
Budskapet til disse er jo: Vi (soldatene) har vunnet for
dere!
Har det gått opp for deg dette, at det er dette som er evangeliets
budskap - evangeliets innhold? – en har vunnet for dere!
I det tilfelle - den seier som evangeliet er et vitnesbyrd
om - var vi jo alle «hjemme,» ute av stand til å delta ved Hans side.
Han gikk alene, som vi kjenner det fra evangeliene, og også fra profetiene,
som for eksempel Jes 63:5: «Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp.
Jeg undret meg, men det var ingen som støttet meg. Da hjalp min arm meg,
og min harme støttet meg.»
Kampen mellom David og Goliat er også et av de klareste forbilder på denne
striden vi finner i Det Gamle Testamente. Løftet fra filisternes side
var, at dersom en mann kunne slå Goliat i strid, skulle de trekke seg
tilbake. Og som vi vet, David seiret, mens den israelske hæren sto passive
som tilskuere til det som skjedde ute på slagmarken. Slik står også vi
som tilskuere til den kamp Jesus gjennomførte, og vant.
Derfor anvender Paulus dette bilde på evangeliets forkynnere
- de som kommer til deg med budskap om at seieren er vunnet. Er
vunnet! De kom ikke og ropte: Seieren er vunnet, dersom dere tror
det! Ville Goliats hode kommet på plass igjen, om de tvilte eller ikke
trodde?
Hvem gjelder så denne seier? Alt som heter menneske på jord! Han kom til
oss som vår bror! Han ble en av slekten!
Vi taler om raser, og deler menneskeheten opp i forskjellige
raser, men for Gud - og dermed reelt sett - er det i virkeligheten bare
én rase: Menneskerasen! Bare hør dette - Apg 17:26: «Han lot alle folkeslag
av ett blod bo over hele jorderike.»
Vi er altså alle av det samme blod! Vi har alle
det samme opphav! Vi er slik sett alle brødre - og dermed også
Jesu brødre, idet Han valgte å bli en av dette samme blod!
For Gud stiller vi mennesker altså likt. Det er bare én som
skiller seg ut, det er Jesus Kristus, Guds Sønn og menneske uten menneskets
nedarvede synd!
Riktignok halter bildet, men det kan likevel gi en pekepinn – du har kan
hende merket deg hvordan vi gjerne taler, når en nordmann har vunnet i
en internasjonal idrettskonkurranse? Vi sier gjerne: Vi vant! Det
sier vi fordi det var en nordmann, som vi jo også selv er.
Slik kan vi helt og fullt regne, når det gjelder Jesu seier,
for Han vant helt og fullt - ikke for seg selv, for Han var allerede Herre,
fra evighet av - men for oss alle! Han renset vårt blod! Derfor kan Herren
si til Peter, der han som den fromme jøde han var, ikke ville ete urene
dyr - Apg 10:15; 11:9: «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle
urent.»
De urene dyr var da et bilde på hedningene, som av jødene
ble betraktet som urene. Det ser vi av at dette var opptakten til at Peter
skulle besøke, og forkynne evangeliet om Jesus, i hedningen Kornelius'
hus.
Bare kristendommen har et slikt budskap å bringe verden -
et budskap om noe som allerede er gjort ferdig for dem!
Derfor gjelder altså denne seier også deg, du som leser nå!
Men jeg må vel omvende meg! Ja, men ikke først! Det er jo
nettopp hva som skjer idet du tar din tilflukt til (tror) dette budskap
å gjelde deg! Det er sann omvendelse – å komme til tro på Jesus,
og det er Guds gjerning! Det er budskapet Gud bruker som redskap
til å vende deg til Ham, du som ifølge lutherdommen, helt i samsvar med
Skriftens ord, er født med ryggen til Gud!
|
Men jeg må vel leve slik og slik? - Det gjør jo virkelig kristne! Dette
budskap taler ikke noe om det - bare om at seieren allerede er
vunnet! Hvordan du siden innretter deg, fordi dette budskap har sin virkning,
det er en annen sak. Seieren vinnes ikke ved det (dine gjerninger), men
ved Hans!
«For aldri mer skal den onde gå igjennom ditt land, han er helt tilintetgjort.»
(v.2).
Hør hva Jesus sier idet Han går ut i det avgjørende slaget
med fienden – Joh 12:31: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal
denne verdens fyrste kastes ut.» Og i Joh 16:8;11: «Når Han (Den Hellige
Ånd) kommer, skal Han overbevise verden ... om dom: Om dom, fordi denne
verdens fyrste er dømt.»
Se derfor til at du ikke befinner deg på hans side! Noe nøytralt
sted finnes nemlig ikke ifølge Jesu ord i Luk 11:23: «Den som ikke er
med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.»
Det er altså Jesu egne ord om saken!
Altså ser vi, at denne verdens fyrste ble helt tilintetgjort i
denne striden: Dømt og kastet ut! Han går riktignok ennå omkring - og
får handle så langt som Gud tillater ham det - men som en allerede slagen
fiende.
Det må også du ta til deg! «Jesus vant, og jeg har vunnet,»
skriver sangeren, og det er helt i samsvar med Guds ord dette, at vi kan
påberope oss denne seier. Ordet vitner slik om dem som har nådd målet,
som er himmelen - Åp 12:11: «De (de troende) har seiret over ham (djevelen)
i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.»
Ikke ved noe de gjorde eller
ikke gjorde, men ved noe som var gjort av en annen, og det var
deres vitnesbyrd!
Det står i Skriften - Ordsp 10:22, at, «det er Herrens velsignelse
som gjør rik,» og da er det tale om virkelig og sann rikdom, «den mat
som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere,» vitner
Herren i Joh 6:27.
Ninive, og Ninives konge, hadde selv gjort seg rik - ikke
ved eget arbeid og rettferdig handel, og så visst ikke ved Herrens velsignelse,
men ved å røve andres skatter - det som andre hadde arbeidet for - ved
krig og vold. Og så kommer den fryktelige dommen, helt i samsvar med hva
Guds ord forkynner oss – Gal 6:7: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte!
Det et menneske sår, det skal han også høste.»
Du kan selv lese detaljene her i kapitlet - all den skrekk
og lidelse og gru krig fører med seg. Nå får de selv oppleve det de har
påført andre som nå fyller tusenvis av graver, og titusener i sorg - alt
for at de skulle kunne berike seg og leve i makt, velstand og luksus her
på jord.
Vi kan jo også spørre som folk: Om vi ikke direkte går til
krig mot noen, er det likevel noen som må lide for vår velstands og rikdoms
skyld? Den som fordyper seg noe i verdenspolitikken, vil kan hende finne
et svar som også setter oss tilbake i forhold til hvordan vi vanligvis
ser på oss selv. «Hele verden ligger i det onde, skriver apostelen
Johannes i 1 Joh 5:19.
Det er bare én redning mulig - ikke å forsøke å fremstille
seg selv med noen glorie, men ta til seg det profeten Nahum forkynner
i kapittel 1 vers7: «Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner
dem som tar sin tilflukt til Ham.»
Tenk, denne (fader)favn står åpen for deg også i dag – for
du har vel for lengst sluttet å forsvare deg selv?
|
