|
Guds vrede!
Hvor ofte hører du om den der hvor Ordet blir forkynt i dag? Slik som
her i vers 2: «En nidkjær og hevnende Gud er Herren. En hevner er Herren,
full av harme. En hevner er Herren mot sine motstandere, en som gjemmer
på vrede mot sine fiender.» Ikke ofte skulle jeg tro, om i det hele tatt!
– for det blir jo så mørkt!
Men dersom dette ikke er med i forkynnelsen, da kan en vel
med all rett spørre om det virkelig er Ordet - med stor O - som blir forkynt?
Om det da ikke heller er mennesketanker - det som smaker, og ikke støter
mennesket - som blir dosert.
Det er nok så altfor ofte slik - også der hvor situasjonen
er motsatt, og man har lagt sin elsk på å forkynne nettopp vrede og dom!
Begge dele for å oppnå noe som er ønskverdig for dem som forkynner.
Det blir noe ganske annet der hvor Den Hellige Ånd får bringe
oss Ordet gjennom «rør» som selv er overgitt til, og avhengige av Herren.
Der oppnås det som er ønskverdig for Gud! Der bringes hjerter til
frelse, og der bringes hjerter til forherdelse, alt ettersom.
Gud er sannhets Gud, derfor ønsker Han alt
frem i lyset, og klare skiller mellom lys og mørke. Alt dette som befinner
seg i mulm og mørke, skodde og uklarhet, trives ikke for Gud, og Gud trives
heller ikke med det! Dette er da også hva Guds fiender - de som ikke har
villet ta imot kjærlighet til sannheten, som apostelen Paulus uttrykker
det i brevet til Tessalonikerne (2 Tess 2) - overgis til å vandre i, som
vi også ser det i teksten her – vers 8: «- og mørket skal forfølge Hans
fiender.»
Nei,
Gud er bare god! - Gud er bare kjærlighet!
Slik forkynnes det. Og mange som da prøver å sette denne «sukkersøte»
forkynnelsen til veggs, hevder da med nidkjærhet at Gud ikke bare er godhet
og kjærlighet, Han er også hellighet og rettferdighet, og så bringes de
motsatte egenskaper frem!
Men dette blir jo også feil! Det er jo evig sannhet dette
- Gud er bare god - og Gud er bare kjærlighet!
Ja, det er jo hva Han faktisk er! (Se bl.a. 1 Joh 4:8 og 16).
«Gud ER kjærlighet!
Men det disse først nevnte, og
ethvert naturlig menneske - som jo er uten noe åndelig lys - ikke ser,
og derfor heller ikke har tatt med i «regnskapet,» er at denne godhet
og kjærlighet også viser seg i at Han utrydder det onde med nidkjærhet!
Han er en hevner over det onde fordi det er ødeleggende
for det gode! Synden forderver som kjent alt!
Er du derfor på det ondes side, da er du også gjenstand for
denne Guds hevnende nidkjærhet – som altså har sin årsak i at Han nettopp
er bare god!
Det
var av denne grunn Jesus kom til jord! For å føre oss ut av denne ulykkelige situasjonen, og over
i en tilstand hvor vi tvert imot er gjenstand for Guds forbarmende
kjærlighet og ubetingede velsignelse - slik som vi leser det i denne «solstrålen»
som her plutselig bryter gjennom mørket – vers 7: «Herren er god, et vern
på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til Ham.»
Personlig fikk jeg dette verset med meg på veien av en kjent
bibellærer, etter en sjelesørgerisk samtale.
En som hadde sett Per Norsdslettens Bibel
forteller at det eneste verset han fant understreket i den, var nettopp
dette. Så dette hadde han visst bruk for!
Ninive
og Ninives folk er ikke mer, så dette vi leser her har kun betydning for
oss som forbilde. Og som sådant er det langt viktigere for
oss enn hva vi normalt er klar over, idet Gud er den evig uforanderlige!
|
En
annen av de ting dette budskapet opplyser oss om, er at det ikke finnes
noe middel mot eller noen redning fra denne Guds nidkjærhets dom. Det
er overhodet ikke noe mennesket kan gjøre for å berge seg. Det kan reise
festningsverker mot fiender her på jord - og gjør det da også! Tenk bare
på det såkalte våpenkappløpet i dag. Men mot Gud kan det ikke reise seg
noe vern!
Enda
en alvorlig påminnelse gis oss i denne teksten idet vi ser at folket holdes
ansvarlig for den onde og gudfiendtlige Sankerib,
som fremsto og gikk ut av nettopp dem.
Det er en alvorlig opplysning dette, for de folk som har
tillatt og kanskje til og med gjort til landsfedre personer som har vist
seg særlig fiendtlige imot Gud og Hans rike, Hans folk. Også de folk som
støtter styresmakter og regjeringer som går inn for å fremme saker i samfunnet
som åpenbart er imot Guds ord og vilje, og legger hindringer i veien for
forkynnelsen og utbredelsen av Hans ord, kommer inn under denne dom.
En ting er å finne seg i slike
styresmakter, og overlate saken til Herren - noe ganske annet er det å
støtte dem aktivt.
Her skal vi også være særlig klar over, at det samme også
- i enda større grad - gjelder Hans menighet på jord. Hva tillates, og
hva applauderes frem? - Kan det stå for Gud?
Vi
kan spørre: Om den side ved Gud som åpenbares her i kapittelet, virkelig
kom frem og ble åpenbar for folket, ville det ikke da vende om? Jo, mye
mulig det. Iallfall ville det kunne virke en ytre omvendelse - en moralsk
forbedring - både i den enkeltes liv, og i samfunnslivet, drevet frem
av (trelle)frykt. Det var jo også det som skjedde nettopp i Ninive, ved
profeten Jonas' budskap. Men bare solstrålen i vers 7 kan føre til en
hjertets omvendelse! – en hjertets omskjærelse i Ånden som apostelen
kaller det i Rom 2:29. Dette å få se inn i hva det kostet Gud, og hvilken
nidkjærhet Han har lagt for dagen, i dette å tilveiebringe en frelse for
nettopp deg! Hva det kostet å åpne denne vei til Hans fortrolige og beskyttende
samfunn!: «Det kostet Jesu» - Guds egen Sønns – «dyre blod å frelse meg
en dag!»
Som det var for Ninives folk, er det også for vårt - for
deg og meg: Vi må ved Åndens overbevisning få åpnet våre øyne for denne
Guds kjærlighet og godhet! Det er den som driver til (sann og frelsende)
omvendelse! - som vi leser det i Rom 2:4: «Eller forakter du Hans rikdom
på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver
deg til omvendelse?»
Guds godhet driver til omvendelse, så fest ditt
øye på Jesus! – den korsfestede og oppstandne, for det er også
det som bevarer deg i omvendelsen! Begynner du å se på deg selv,
og regne på eventuell fremgang eller tilbakegang, ut fra hva du registrerer
der, faller du ut av den sanne omvendelse, som altså, som nevnt, har Guds
godhet som årsak!
Den sanne og grundige omvendelse
er ikke at du, synderen, kommer til Herren og bekjenner: Jeg vil fra nå
av leve for deg Herre, og gjøre det du ber meg om – så hjelp meg Gud!
Nei, hvor fint dette enn kan
lyde i menneskers ører, så er det ikke hva Gud vil ha, Han som vil ha
lyst til sannhet i det innerste av hjertet, men at du, synderen, kommer
til Ham og bekjenner: Herre, du vet og jeg vet, at jeg aldri kan komme
til deg ved egen hjelp og kraft, og aldri kan jeg leve rett for deg om
jeg så fikk evigheten til rådighet, så se du i nåde til meg for Jesu Kristi
skyld!
For å kunne be denne bønn i sannhet
må du ha sett nettopp Guds godhet, slik den er åpenbart i Jesu offer,
og da vil du lik tolleren Jesus taler om i Luk 18, gå rettferdiggjort
derifra!
|
