«Det skal komme
en dag da all smerte vil bli glemt Ingen tordenskyer mer, ingen
tårer der vi ser Alt er fred og evig vår, i det land hvor Herren rår Hvilken underfull dag det vil bli.» heter det i en sang som ofte
er fremme i møtesammenheng, og det sant – ja, vi kan si: Det er deres lodd
som har sin sak i orden med den levende Gud, ved den Han utsendte Jesus
Kristus! Det var den levende Gud selv, som ikledde seg kjød og steg hit
ned, med det primære mål for øye å bringe nettopp deg frelse ved sitt blod,
sitt offer, som måtte bringes for synd om i det hele tatt noe menneske skulle
bli frigjort fra trelldommen under synden og døden – det som til sist vil
bringe oss ned i det evige helvete!
Og da er vi inne på de menneskers
lodd, som har avvist dette kjærlighetsverk fra Herrens side – ja, ofte spotter,
latterliggjør og endatil forfølger til døden! Hva møter de? De møter det
motsatte av hva de troende møter, de møter ikke et vennlig blikk fra Herren,
men øyne som ildsluer, som det heter om Ham der Han åpenbarte seg i Dan
10:6: «Hans legeme var som krysolitt, ansiktet skinte som lynet, Hans øyne
var som ildsluer, Hans armer og ben var å se til som blankt kobber, og lyden
av Hans ord var som et veldig drønn.»
Ikke som en predikant på bedehuset
som du kan stille deg til som du selv vil! Disse drønn fra Hans munn vil
bringe all verden i kne, som vi leser det i Fil 2:10-11: «- i Jesu navn
skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»
Hørte du om noe unntak her – noen
som ennå sto oppreist fremfor Ham? Nei, ikke en! Jeg sier deg det,
min venn – du ønsker ikke å være blant dem som må bekjenne dette navn under
tvang, fordi sannheten nå er åpenbar, men heller være blant dem som allerede
har denne bekjennelse i hjerte og munn!
Hør hva Herren sier deg ved profeten
her i teksten – vers 2: «Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol
gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som
kalver når de slipper ut fra fjøset.»
Vil du ikke gjerne være blant dem
den dagen? I Apg 16:9, hører vi om et syn apostelen Paulus hadde: «Om natten
hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som stod der og bønnfalt ham og
sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
Det står videre om det – og merk
deg det! – vers 10a: «Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme
over til Makedonia.» Straks! Som vi også leser der hvor Peger dristet
seg til å gå på vannet i tro til Jesus - Matt 14:30-31a: «Men da han så
det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre,
frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham.» Her møter vi
dette straks igjen! |
Han er ikke sen overfor
den som kaller på Ham i nød! Men noe som kan bli deg til trøst, du som
har kalt på Ham, men ikke synes å ha fått noe svar – i Dan 10:12-14, står
det om en hendelse – en engel åpenbarer seg for Daniel og meddeler noe
du bør merke deg nøye: «Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For
fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og
til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn
av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste* (en demon) stod imot meg
i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp
meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet
for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For
dette er igjen et syn om de dagene.»
Merk deg hva som sies her: «- fra den første dag du vendte ditt
hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er
dine ord blitt hørt.»
Herren svikter ikke sitt løfte,
men «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Apg 2:21).
Skal bli!
Dette er din fremtid – ikke du
som føler det så godt, eller føler det så ondt, har de og de opplevelser
og bønnesvar og så videre i samme gate, og setter noen lit til det, men
du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus Kristus og Ham korsfestet.
«Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens
dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte
til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og
slå landet med bann.» (v.5-6).
Den sanne profet leder alltid
folket til Ordet – det lyder alltid et – Hør Herrens ord! fra deres munn!
Som vi hører det fra Jes 8:20: «Til ordet og til
vitnesbyrdet!» Der er altså redningen å finne - i det aldri sviktende
Guds ord! Men det får ganske andre konsekvenser å forkaste dette Ordet
som rettesnor og uhildet sannhet, som det lyder videre hos Jesaja: «-
Dersom de ikke taler i samsvar med dette ord, så er det ingen morgenrøde
for dem.»
Ingen morgenrøde, det vil si,
ingen morgendag, men kun undergang! Frelsen ligger i et Ord, Ordet om
Jesus, Ordet om korset, Ordet om blodet – det er Ordet fedrene hadde sitt
håp i og forkynte, og dette er det barna kalles til.
Så la Ordet kom! fra Herren være
det som overbeviser deg om at du faktisk er velkommen der! Kan ikke Golgata
overbevise deg om Guds kjærlighet til mennesket, så er det iallfall ikke
noe annet som kan!
|
