3 søndag i åpenbaringstiden

   Moses fikk et oppdrag av Herren, han skulle gå både til Farao og til Guds folk, der det var i trelldom, nettopp under Farao.
   Egypt er et bilde på denne verdens rike, det som har djevelen til fyrste, det som ligger i det onde, som apostelen Johannes uttrykker det. (1 Joh 5:19). Det er derfor ingen grunn til at du som en kristen kan vente deg noe godt fra verden - den ligger i det onde!
   Dette bruker også Aron, der han skal forsvare overfor Moses, at han tillot jødefolket å støpe gullkalven - han sier: «Bli ikke vred, herre! Du vet selv at dette folket ligger i det onde.» (2 Mos 32:22).
   Dette sa han om Guds folk! Egypt hadde altså gjort sin gjerning. Men du skal også merke deg, at det var et slikt folk Herren førte ut. - Det var et slikt folk Han ville føre til et nytt og bedre land. - Det var et slikt folk Han ville ta seg av på alle måter. - Et folk som lå i det onde! Bare så du aldri skal komme på den tanke, at Gud tar seg av deg fordi du er bedre enn andre folk, fordi du er blitt så kristelig og god osv. Nei, her ser du nettopp det som Skriften vitner: «Mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5:6).
   Det gjelder oss som dem. Du har kanskje opplevd dette, at også du, slik som du er av naturen, ligger i det onde! Du får ikke rettet på det. Paulus måtte si, etter Åndens opplysning: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt» (Rom 7:18). - Med andre ord, alt ligger i det onde - eller for å bruke hans egne ord: «Jeg ... er kjødelig, solgt til trell under synden.» (Rom 7:14).
   Og da vil jeg stille deg et konkret spørsmål: Tror du at det er bedre fatt med deg, enn det var med apostelen Paulus? - At du er av et bedre stoff? - En bedre kvalitet?
   Hold fast på dette: Gud forkastet aldri dette folket fordi det var av en så dårlig kvalitet! - Han forkastet dem aldri fordi de var syndere! - Det visste Han jo! - Men Skriften forkynner like ut, hvorfor Herren forkastet alle av dem, så nær som to - det heter: «På grunn av vantro ble de avbrutt.» (Rom 11:20). «Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.» (Hebr. 3,19). «Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på grunn av vantro.» (Hebr 4:6).
   På grunn av vantro! Merk deg det! De trodde ikke på - ja, hva var det de ikke trodde på? - de trodde ikke på Hans navn!
   Moses fikk i oppdrag blant annet dette, å åpenbare Herrens navn for folket. - På det skulle de erkjenne at han var sendt dem av Herren, deres Gud. Du ser at Moses i dette er et (for)bilde på Jesus - ja, på Herren selv. Jesus sier jo nettopp, angående sine disipler, Hans folk på jord: «Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg.» (Joh 17:12). - Og i Joh 17:26: «Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.»
   Så viktig er altså dette, at om du ikke får del i dette navnet, kan den kjærlighet som Faderen elsket Jesus med, ikke være i deg, og heller ikke Han i deg!
   Skriften taler om å påkalle Hans navn - det er frelse i det - men hvordan kan du påkalle det dersom du ikke kjenner det?
   Å kjenne Hans navn, det er jo ikke bare å sette sammen noen bestemte bokstaver, og så har du navnet. Du vet jo hva jeg heter, du kjenner fornavnet mitt, men du kjenner ikke dermed meg for det! Skal du lære meg å kjenne, så må du omgås med meg! - Og til lenger du omgås med meg, desto tydeligere vil du se mine egenskaper, gode eller dårlige. Du vet at Han heter Jesus, men det vet djevelen også.
   Det navn Moses fikk åpenbart, det som har den underlige betydning: JEG ER - det har vi bare konsonantene av - så det er ingen som riktig vet hvordan det ble skrevet. - Noen mener Jehova, andre Jahve. Dette har de forsket på og grunnet på - hvordan dette skrives - hvor de skal sette inn hvilke vokaler - men hva betyr vel det, om de fant ut av det, kjente de dermed Hans navn? - Selvfølgelig ikke!

   Jeg tror det ligger noe symbolsk i dette, at Herren har latt dette være skjult, det betegner noe bestemt, nemlig noe Jesus åpenbarer for oss i en tale, hvor Han sier nettopp: «Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.» (Matt 11:27; Luk 10:22). Du husker Hans ord: «Og jeg har kunngjort ditt navn for dem!» (Joh 17:26).
   Han sier jo også om dette, og det understreker igjen viktigheten av dette: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh 17:3).
   Er det evige liv, at vi blir så og så gode mennesker, at vi blir så og så gudfryktige osv. - slik som verden ser dette for seg? Nei, at vi kjenner Ham! - Eller: at vi kjenner Hans navn!
   I Israel var navnet og personen ett! - Navnet betegnet altså hvem du var. Derfor ga også Jesus Simon, som betyr den vankelmodige, et nytt navn, Peter, som betyr klippen. Det var nemlig, hva personen Peter skulle representere, det som sto fast, om himmel og jord forgår. - Og hva var det? - Jo, det var den bekjennelse han kom med, nettopp da Jesus understreker betydningen av hans nye navn: «Han (Jesus) sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» (Matt 16:15-18).
   Klippen er altså det som Peter her vitner - at Jesus fra Nasaret er Messias, den levende Guds Sønn, vår frelser! Det er klippen, og ikke Peter selv! Vi vet jo hvordan det gikk, da han skulle prøves i ilden, djevelens ild. Det som var av Peter, hnas bekjennelse, hans besliutning, hans vilje osv., det brant opp, men ikke det som var av Gud - nemlig hans tro! - for den hadde Jesus bedt for, at den ikke måtte svikte, som vi kan lese i Luk 22:32.
   Du som er kommet til tro, er du klar over hva Han har lagt ned i deg? Også den tro har Jesus bedt for!
   Det er klippen som står fast, om så himmel og jord forgår, at Jesus fra Nasaret er Messias, den levende Guds Sønn, din frelser, sendt deg fra Gud!
   Det er ikke det som bor i deg som skal holde mål for Gud, men Han! Dette er å kjenne Hans navn! «Hans navn skal være Jesus, det er et frelsernavn,» sier sangeren.
   Skriften vitner blant annet om dette navn: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1:21).
   Begynner du nå å ane Hans navn? - Begynner du nå å kjenne den eneste sanne Gud? Du ser, at å kjenne Hans navn, det er ikke å vite hvilke bokstaver som skal til, om det staves Jehova eller Jahve, men det er å kjenne Hans person!

   Nå sa jeg, at om du skal kjenne meg, må du omgås med meg. - Slik også med Jesus. - Men hva Jesus angår, kan du ikke kjenne Ham, uten at Han gir seg til kjenne overfor deg. Han må rett og slett åpenbare seg for deg, ellers vil det aldri gå opp for deg, hvem Han i virkeligheten er. Men dette er nettopp, hva Han har lovt den som kommer til Ham - du skal lære sannheten å kjenne, og sannheten skal frigjøre deg. (Joh 8:32). - Han vil kunngjøre deg Faderens navn: «Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?» (Joh 14:9).