Disiplene venter i bønn

Apg 1:12-14

   12 De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. 13 Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. 14 Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.

   Det var sannelig ikke rare gjengen som ruslet opp til den øvre salen den dagen – disse disiplene som så klart hadde åpenbart sin svakhet da de alle sviktet Jesus i Hans største nød, pluss noen kvinner. Kvinner, som altså ikke var å regne for noe i det samfunn vi taler om her. Der satt de da og så på seg selv og hverandre, og med Jesu bud for øye, at de skulle bringe evangeliet ut til hele verden!
   Hvordan tror du de følte det? Men de hadde fått løfter fra Herren – at de skulle bli ikledd kraft fra det høye, og at Jesus nå skulle være med dem alle dager på en helt ny måte. Dette satt de nå og ventet på – og pinsedagen minner oss på at de ikke ventet forgjeves. Den Hellige Ånd kom, som Jesus hadde lovt, og tok bolig i dem. Den Hellige Ånd var utøst i verden, over syndere som dem. Som det var lovt hos profeten Joel – vi leser i Joel 3:1-2: «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager.»
   Merk deg de ord som brukes her – alt kjød! Er du utenfor det du som er her nå? Er du utenfor alt kjød? Kanskje tenker du at – jeg er så altfor elendig og syndig til at Herren skulle la sin Ånd bo i meg! – Han heter jo Den Hellige Ånd! Og jeg er langt fra hellig! Der må du lukke munnen og legge dine tanker til sides, og i stedet høre hva Ordet forkynner deg: Alt kjød!
   Du kjenner kan hende til historien om da Peter ble forberedt av Herren til å dra til hedningen Kornelius’ hus, for å forkynne evangeliet for dem? Det står i Apg 10 – Peter er på taket og ber, og så skjer det noe: «Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. Og en røst kom igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen.»
   Hørte du det som ble sagt til deg her? Og det siste verset åpenbarer for oss hvem det er som gir dette vitnesbyrdet: Dette hendte tre ganger! Den treenige Guds vitnesbyrd! Og hva var det han sa deg? «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.» Slik skal du se på deg selv! – Renset i Lammets blod! Ren i Kristus! Det eneste menneske som er uverdig til å motta Den Hellige Ånd, det er det menneske som avviser evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn! Men den som kommer til Herren på evangeliets grunn, han skal få se at frelsen allerede er ferdig for ham!
   Det er dette Den Hellige Ånd åpenbarer – den Guds kjærlighet som er vist oss i Jesu Kristi stedfortredende liv og død. Derfor heter det også i Rom 5:5: «Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.»
   Vårt hjerte ser og erkjenner Guds kjærlighet i evangeliet!

   Dette var det som nå gikk opp for disiplene i sin fulle bredde, og gjorde dem til apostler for Herren! Fra da av kunne de bringe Jesu ord videre til andre, det ord som ifølge Jesus selv i Joh 6:63, er ånd og er liv!
   De kunne altså formidle det ord som Den Hellige Ånd tar sin bolig i mennesket ved. Paulus forkynner i Rom 1:5, hva som er skjedd i apostlenes utvelgelse og hvorfor: «Ved Ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for Hans navn.»
   Virke troens lydighet! Det er den lydighet Herren vil finne hos deg: Troens lydighet! Men så har du funnet at Rosenius har aldeles rett, når han vitner i sangen sin: Du kan ikke tro! Nei, det er nettopp saken – derfor må denne lydighet virkes - virkes ved Den Hellige Ånd! Du må få den gitt! Og det er nettopp hva Herren gjør ved sitt Ord og ved sin Ånd! Ikke et hvilket som helst ord, men ved evangeliets – som Rosenius så nøyaktig peker på videre i sangen: - å. men kjære så hør! Gud har jo sin Sønn for oss givet! Det er det ordet Helligånden opplyser et synderhjerte til tro og tillit ved!

E.K.

   Det er de som hevder at du må ha en særlig opplevelse – Nei! Du må ha Jesus! Og Han er allerede gitt deg! Gud gav sin Sønn, leser du jo i den såkalte lille Bibel, Joh 3:16! Gud gav! Ja men, det er jo fortid! Ja, nettopp! Pris Herren for det!
   Dette er kraften! – Kraften i evangeliet! Det er evangeliet som er en Guds kraft til frelse, kan du lese i Rom 1:16. Det var dette som sammen med det 17’de verset: «For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve,» satte Luther i åndelig frihet og forårsaket hele reformasjonen.
   Det har kraft til å overbevise og frelse din sjel! – og det har kraft i seg til å frelse hele denne fortapte verden! Det rekkes deg uforskyldt av nåde! Og du må ikke tenke at du er uren og uverdig, når Herren har sagt Han har renset deg!
   Den Hellige Ånd er for alt kjød, for Lammets blod er for alt kjød!
   Mange går på grunn av denne falske lære, og venter på en særlig opplevelse - jeg kan jo ikke regne meg som en kristen med frimodighet uten denne opplevelse de taler om - og så er de ved denne djevelens forførelse blitt så fokusert på dette at de ikke hører ordet om korset til tro!
   Herren kan gi særlige opplevelser når og hvor Han vil - med frelsen er i blodet - Lammets blod!

   «De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.» (v.12).
   Vi leser her om Oljeberget, der hvor de tok farvel med Jesus, men det er ikke alt som står om dette berget – nei, de gikk derfra med et engelens løfte om Jesus: «Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen!»
   Han skal komme igjen! Og det er jo mye som tyder på at den stunden er nær, uten at vi skal komme inn på det nå – men det blir nok mer og mer slik fremover at de levende troende kan svare på engelens spørsmål: «Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen?» Og hva blir så svaret? Jo – vi venter på Jesus! Det vil bli så trangt for oss her, så den frelse og den herlighet som er gitt oss i Ham, kommer til å stråle stadig sterkere frem for oss!

   Å, jeg lengter hjem til himlens lyse saler,
Der jeg skue får min frelsermann så kjær!

   Ja, det virker Den Hellige Ånd – Han som har som oppgave her på jord, å herliggjøre Jesus! Det var Ham disiplene ventet på i bønn, og det var Ham de fikk!

   Helt til slutt, noe som burde være verd å ta med i slike tider, da det blir mer og mer likegyldig hva Guds ords lære angår: «Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.» (v.14).
   Hans brødre? Hvordan kunne Jesus ha brødre dersom Maria ble bevart som jomfru livet ut, slik katolikkene lærer?
   Alt er åpenbart i Guds ord, så du ikke skal fare vill! Lever du sant med Ham, så vil Han alltid la deg se snaren i tide, så du kan unnfly! Men da er det også om å gjøre at du flyr!