Innledningsvis
skal vi se noe på hva som preget de første kristne, det vil si, deres
livsførsel som en følge av hva de visste seg å ha fått del i. De ble,
som vi blant annet leser her, preget av gavmildhet. De elsket hverandre
virkelig – altså på en slik måte at det ble mer enn vakre ord!
Det står noe fint her først
i teksten vår som er utspringet for dette: «Hele flokken av dem som
var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel.» (v.32).
Det er dette apostelen Paulus
skriver om i Ef 4:3: «- og legger vinn på å bevare Åndens enhet i
fredens sambånd Ett
hjerte og én sjel!.» Fredens sambånd! Den Ånd som nå var i dem knyttet dem
sammen på en særlig måte! Det vi kaller samfunn i Ånden!
Vi skal trå litt varsomt
her, for vi har ikke full innsikt alltid – men du har nok hørt og
antakelig tenkt og stusset over dette selv: Jeg kan tale med han eller
henne om svært mange ting som har med vår frelse å gjøre, men jeg
får likesom ikke åndelig kontakt! Altså, ikke ett hjerte og én sjel!
Men det var dette som preget
disse vi møter i teksten her, så de delte på alt! Denne måte å leve
på er neppe mulig i vårt samfunn i dag, så regulert det er på alle
måter – hvor en må skatte av all inntekt både av jobb og salg osv.,
men vi lever som kristne på sett og vis slik allikevel ved at vi gir
gaver, ved kollekt til menigheten, så den kan drive med det Gud har
kalt den til.
Noen taler så varmt om tiende.
Nei, la det ligge, det var en gammeltestamentlig sak i Israel. Det
var rett og slett en skatt. Akkurat som vi betaler skatt i vårt samfunn,
for at vi skal ha en buffer, så vi kan få hjelp, når vi trenger det!
En slik lovpålagt tiende, vil rett og slett føre oss inn i lovtrelldom.
«Enhver må gi slik
som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av
tvang. For Gud elsker en glad giver,» kan vi lese i 2 Kor 9:7.
Slik som han setter seg
fore i sitt hjerte – ikke etter en ytre lov eller påbud! Og et
kjent skriftord fra Matt 6:3: «Men når du gir almisse, da la ikke
din venstre hånd vite hva den høyre gjør.»
Vi kan også ta med noe fra
en svært alvorlig hendelse, hvor et ektepar mister livet, som vi skal
høre, men der sier Peter noe som har stor betydning for det vi er
inne på nå - Apg 5:1-4: «Men en mann ved navn Ananias
og hans hustru Saffira solgte en eiendom. Han stakk til side noe av pengene,
og hans hustru visste det. Han kom så med en del av summen og la det
for apostlenes føtter. Da sa Peter: Ananias,
hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige
Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?» Og så kommer det
vi skal merke oss her: «Var den ikke din så lenge du hadde den? Og
når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene?
Hvorfor har du satt deg denne gjerning fore i ditt hjerte? Det
er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!»
«Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv
over pengene?» Nå kan jo du svare på det spørsmålet! Jeg vil spørre
den som ivrer så varmt for tiende: Hvorfor vil du bare gi 10%? Hvorfor
ikke 90 eller 100? Alt hører jo Herren til!
Nei, vi skal være forsiktige
med å pålegge oss bud – vi kunne jo komme til å jukse, som disse to
vi hørte om her!
E.K.
|
Men så en annen ting som
talte i denne teksten: «Med
stor kraft bar apostlene frem vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse,
og stor nåde var over dem alle.» (v.33).
Stor nåde! Koret i
en kjent bedehussang: «Strømmer,
strømmer av nåde, salighet, glede og fred! Vi ber deg om mere enn
dråper. Strømmer send over oss ned!»
Strømmer av hva? Av
fremgang i livet? Av rikdom og de mange ting i denne verden! Av helse
og et godt liv her på jord? Disse ting som så mange forkynner i dag?
Nei, av nåde! Av stor nåde! Det er hva vi som kristne,
som menighet, trenger også i dag, så vi på samme måte som apostlene
kan bære frem vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse med stor kraft! Stor
kraft! Ikke til å fremstå som noen forskrudde underholdere, men til
å forkynne frelsens ord, nettopp til frelse! For at forkynnelsen,
ordet, skal nå til menneskers hjerte og samvittighet til opplysning
og utfrielse av det åndelige mørke som har sin grunn i Satans forførelse,
trenger vi stor nåde fra Gud, stor kraft, Den Hellige Ånds kraft.
Den hellige Ånds kraft er ikke en kraft til å gjøre oss til en slags
muskelkristne som du ofte kan få inntrykk av gjennom forkynnelsen
i vår tid, men til å sprede djevelens mørke, så mennesker som er fullstendig
innhyllet i det kan begynne å se lyset fra evangeliet om Jesus Kristus!
For det er dessverre et faktum, at få mennesker blir frelst gjennom
vår virksomhet og forkynnelse i dag. Vi kan prøve å bortforklare det
så vi selv går fri, og det blir da også gjort, men vi burde kan hende
se etter problemet et annet sted?
«Dere
sår mye, men høster lite i hus,» som vi kan lese i Hag 1:6. Er redd
det passer for godt på oss i dag, dessverre! Begynner det å bli ubehagelig
nå?
Jeg vil si: La oss være åpne
for den slags tale, for stor åndelig kraft er kun virksom der sannheten
har fritt spillerom! Hvor du bøyer deg inn under Ordet – Ordet som
taler nettopp til deg – og gir Gud rett – hør du!: I ditt hjerte!
Vi er altfor flinke til å
smette unna! Det fikk vi med oss på fallets dag! De tenkte fikenbladet
skulle stille dem rettferdige for Gud! Men, å du, hvor de tok feil!
Det måtte atskillig mer til! Og det er saken for meg og deg – vi må
ikke ta feil her, for da er alt – alt – tapt!
Gjentar det til slutt: Det
vi trenger er stor nåde, stor kraft, Den Hellige Ånds kraft, så vi
kan forkynne Jesu død og oppstandelse som apostlene engang gjorde!
Gud er den samme! – men har vi sovnet?
Kan hende vil du si da: Men
hva skal vi gjøre da? Kanskje begynne med å erkjenne situasjonen som
den faktisk er? Guds nåde er iallfall ikke blitt mindre enn den var
den gang!
|