Påskenatt / Ottesang
  Tilbake            
                                               Påskenatt / Ottesang

 

 

 




 

Gud skaper lyset og menneskene el. Gud skaper

1 Mos 1:1-5; 1:26 - 2:2

   1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. 3 Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys. 4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, mørket kalte Han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dagen.
   26 Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem. 28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. 29 Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. 30 Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. 31 Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen.
   2:1-2 Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. 2 Gud fullførte på den sjuende dagen det verk Han hadde gjort, og Han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som Han hadde gjort.

 

   Når en stanser for en slik tekst, så er det vel de som tenker at nå kommer det en tale om skapelse versus evolusjon, men det er ikke hva jeg har i tankene. Det vil si, det er ikke hva som stiger opp i meg, når det kommer til skapelsesberetningen.
   Har Jesus møtt deg, da vet – vet – du, at Han er 100% troverdig, ja, selve Sannheten, og da trenger du for din egen del ikke noe annet enn hva som faktisk står skrevet likefrem. Så får de bare kalle deg en idiot, noe de uansett vil, disse som er så kloke at de tror alt er kommet av ingenting.
   Nei, når vi kommer til beretningen om hvordan alt ble til, skal vi la det peke direkte til Ham som også har gjenløst oss ved sin kraft, og sin visdom, som ifølge 1 Kor 1:24-25, er større enn menneskenes: «Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»
   Det vil altså si, en beretning til trøst og oppmuntring! Han som skapte alt dette, Han – og ingen annen – er det som også har gjenløst deg ved sitt eget blod!
   Men legg merke til hva apostelen sier til korinterne her – hvem er det han forkynner Kristus, Guds kraft og Guds visdom til? Jo, dem som er kalt! De andre vil uansett ikke ta imot, og kunne begripe at Kristus er kraft og visdom! Han er for dem tvert imot svakhet og dårskap ifølge Skriften selv.
   Slik virker også skapelsesberetningen for den som tar imot den i enfoldig troskap mot Kristus! Det blir som apostelen skriver i Hebr 11:3: «Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.»
   Merk deg!: Ved tro! Ved tro også her! Troen har alltid en gjenstand – og skapningen vitner for den troende om Gud den Allmektige, mens den vantro verden ser på det opplagte med totalt blinde øyne. Og Jesus Kristus i sin fødsel, sitt liv og sin død vitner for den troende om Gud forløseren, mens den vantro igjen stirrer like på det og ser ingenting, for som vi leser i 2 Kor 4:4: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.»
   At deres øyne er blinde her, det vil si, en åndelig blindhet, for forøvrig ser de jo det samme som oss. De har del i en åndelighet som bevirker at de ikke forstår noe åndelig hva Guds rike angår. Han skriver så alvorlig om det i Ef 2:1-2, Paulus: «Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.»
   Dersom du ser dette jeg taler om nå, så merk deg dette apostelen forkynner her, om hvorfor: «Også dere har Han gjort levende!» Han er den som gjør levende! Dette kan ikke skje uten ved Guds ord og Guds Ånd! Så vær forsiktig med hvordan du stiller deg til Hans ord – som om det var noe du måtte ha støtte av utenfor Ordet, for at det skal være rimelig for deg.

   Diskusjon om skapelse kontra evolusjon, kan muligens være nyttig for noen – at de får et såpass skudd for baugen ved det, at det kan slå såpass sprekker at de åpnes noe for at det kanskje ikke er slik som de har trodd til nå, og at Guds lys derfor kan begynne å trenge inn – men for deg som er kommet til tro og frelse, for deg er Guds ord til trøst og oppmuntring og veiledning akkurat slik som det fremstår og taler til deg! Du trenger ikke mer enn hva du har fått!

   Hvem er disse som er kalt, og for hvem Kristus forkynnes som kraft og visdom? Det kan jo bare være dem for hvem lyset fra oven er begynt å skinne! Det er mange som kan kjenne Guds ord etter forstanden, de har hørt og lest og kan ha mye kunnskap, men det er først når dette lyset finner frem til og begynner å skinne i hjertet, at dragelsen til Kristus treder i kraft – de er de kalte!
   En ting vet jeg iallfall – jeg må ha Jesus! – og jeg må ha den Jesus som Skriften forkynner! Noe mindre duger ikke for meg – for jeg har synd som må sones! Det er umulig for meg å møte Den Hellige uten dette blodige offer imellom! Og nå skal jeg si deg noe sant: Det samme gjelder deg, hvem du så er! – noe annet enn dette offer vil falle igjennom, og du vil gå evig fortapt!

   På bakgrunn av det vi nå har vært innom skal vi lese teksten vår igjen til slutt – og du skal få tro det akkurat som vi leser det!:


   1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. 3 Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys. 4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, mørket kalte Han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dagen.
   26 Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem. 28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. 29 Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. 30 Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. 31 Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen.
   2:1-2 Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. 2 Gud fullførte på den sjuende dagen det verk Han hadde gjort, og Han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som Han hadde gjort.


   Vi må videre frem,
Her er ikke vårt hjem,
Vi er gjester på fremmede strand,
Og vårt jordiske hus
Snart skal legges i grus,
Vi må flytte fra skyggenes land.

E.K.

en