Menigheten
i Laodikea Åp.
3, 14 - 22 14. Og skriv til
engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier Han som er Amen, det trofaste og
sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15. Jeg vet om dine gjerninger,
at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm.
16. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min
munn. 17. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du
vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18. så råder jeg
deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær,
for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue,
og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. 19. Alle dem jeg elsker,
dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! 20. Se, jeg står
for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn
til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. 21. Den som seirer, ham vil
jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg
med min Far på Hans trone. 22. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Laodikea, - den menighet "vekkelsesforkynnere"
elsker å trekke frem for å skape uro i hjertene. Og det kan den med
all god grunn snart komme til å virke, - men i hvilke hjerter? Hvem
av dem som er av sannheten, vil ikke føle seg både truffet
og dømt av ordet om lunkenhet f.eks.? - for de finner jo ingenting
hos seg selv som de er fornøyd med!
Bare prøv å tenke deg den situasjon, om Herren skulle
ha talt dette budskapet til Smyrna- og Filadelfiamenigheten! - de ville rett og
slett ha gått til grunne i fortvilelse. Men nå gjorde Han jo ikke det, hjertekjenneren!
Det er dessverre ikke alltid tilfelle med oss. Det
er en som har sagt det slik, som en sjelesørgerisk regel: - der hvor frykten for
lunkenhet er, der er ikke lunkenheten! Du ser på denne menigheten vi nå står
overfor, der var så visst ikke frykt for lunkenhet! - nei, det var vel det de
fryktet minst av alt. Men det som de fryktet minst av alt, det var nettopp det
som var deres problem. Det er noe å legge seg på hjerte og minne! Det er nemlig
hva du igjen og igjen ser, og blir minnet på, når du leser i Skriften, fra Kain
av, som bar frem sitt falske offer i den tro at det strakk til. Han så på sitt
offer og tenkte, alt er i orden for min del. Men så kom Herren, og så vet vi hvordan
det gikk. Sånn også med Laodikeamenigheten her, - de mente å se Herrens velsignelse
og åndelig rikdom i så mangt i menigheten, - og om noen hadde spurt dem: Men hvor
er Jesus, deres Herre? - ja, så ville de ha pekt på all denne deres rikdom og
sagt: Ser dere Ham ikke? Men
om Herren selv skulle ha svart på spørsmålet, og det gjør Han jo også, så lyder
det: "Se, jeg står for døren og banker!" Utenfor! - og ikke bare
utenfor, men utenfor en stengt dør! Man banker jo ikke på en åpen dør! De hadde
rett og slett, i sin lunkenhet, - det vil bl.a. si, - deres selvtilfredshet, -
stengt Herren ute!
Nå er det oss det gjelder!
- vi har menigheter som er tilfredse, ja, over all måte tilfredse,
med sin rikdom i form av nådegaver i funksjon, store inntekter økonomisk,
stadig økende medlemstall, utvidet virkeområde osv., - og det er jo
gjerne slik vi ser for oss Laodikeamenigheten, og det er vel rett
det, dette er det mest vanlige der hvor selvtilfredsheten råder, -
men så har du jo også på den andre siden, dem som har sin rikdom i
sin fattigdom, rike på syndserkjennelse og syndsbekjennelse, rike
på svakhet og skrøpelighet og snubling og fall, og dermed anger og
gremmelse og tårer. Det er da tale om en hyklet fattigdom!
En kan si om andre kristne,
- og det har jeg hørt: "De flyter jo over av salige følelser,
frelsesvisshet, o.l., men hva skal en annen stakkar da si!" Ser
du?
Det kan godt hende at hans bedømmelse
av de andre var helt rett, men han har ikke mer enn uttalt dette, så plasserer
han seg selv i sentrum. Han skyver de andre bort bare for selv å ta deres plass! Kjødet,
det gamle menneske, er ikke alltid så snart å avsløre, verken
hos seg selv eller andre, og spesielt ikke der hvor det går alvorlig inn
for gudsfrykt og åndelighet. Men der hvor det gamle menneske blir gudfryktig
og åndelig, der er det nettopp lunkenheten som oppnås, og det er den
du møter i disse menneskene. Det er noe vemmelig, noe kvalmt, noe du ønsker
å spy ut av din munn, om du skulle være så uheldig å få
det inn dit.
En levende kristen kan sitte
midt i en menighet, og registrere at her skjer mange underlige ting,
her er utfoldelse av stor kraft og stor iver, - men jeg føler
bare på en inderlig trang etter å komme meg ut herfra!
- det jeg fikk av Herren trives ikke her! Og så kommer han i
anfektelse!
Det var slik Smyrna- og Filadelfiamenigheten hadde det, - og i tillegg
så måtte de tåle spotten fra disse rike, - de som
kalte seg sanne jøder, men i virkeligheten var Satans synagoge!
Det var ennå håp for Laodikeamenigheten, - det ser vi
av at Jesus i det hele tatt oppsøker den, og banker på
døra, - men den var i alle fall i ferd med å utvikle
seg imot å bli Satans synagoge! Kan du tenke deg det! - denne
så tilsynelatende vellykkede menighet, - om en kun så
på det ytre, så ville det bli oppfattet som et ondsinnet
og djevelinspirert angrep på en sann Guds menighet, å
antyde noe så alvorlig som å hevde at den nå var
på vei ned i sluket, til å bli en del av selve Satans
rike.
Kan det gå så ille med en menighet?
Er det noen ting vi skal være særlig oppmerksomme på
i dag, så er det Skriftens ord om de forførende ånder,
luften er full av dem, vi innånder dem alle vegne!
Nå skal vi ta imot noe gledelig, alle sammen; - Jesus kom ikke
tomhendt til denne menigheten, Han hadde med seg store gaver, der
Han sto og banket, men Han kunne ikke gi dem disse, så lenge
de var rike i egne øyne, - de trengte å få salvet
sine øyne så de kunne se sant! - og de behøvde
bare å be Ham om det, så skulle de få det! At Jesus
her taler om å kjøpe av Ham, forandrer ikke noe
på det for den som har innsikt i evangeliet, i Guds nåde:
Bare hør: "Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene!
Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten
penger og uten betaling vin og melk!"
(Jes. 55,1).
Han var kommet for å gi Laodikeerne noe, noe som de virkelig
trengte! Han er også her nå for å gi deg noe, -
ikke nødvendigvis det du selv ønsker deg, og selv mener
at du er i behov av, men det du virkelig trenger! Vil du be Ham om
det nå? Gjør det! Du skal få det, så sant
Herrens løfte står fast! Tenk hvilken mulighet du har,
akkurat nå, i denne stund! - bare be Ham, så skal
du få det!
Dette
var laodikeernes situasjon nå! Det er som om tiden står stille akkurat
i slike situasjoner! - nå gjelder det, at de har hørt og forstått
rett, så de ikke velger feil! - eller er frafallet kommet så langt,
og stikker det så dypt, - har djevelen fått blindet dem så,
at de ikke lenger er å nå? Man hegner om det man har, - iallfall mener
seg å ha, - i stedet for å legge det alt i Guds hånd! Selv
Luther tok feil i visse ting, og det finnes ikke noen ufeilbarlig pave på
jord, det er bare én som har fullkomment rett i alle ting, og kjenner all sannhet,
det er Jesus! - og det er Han som kaller på deg gjennom slike ord: Kom til
meg! - jeg er den som har det du trenger til! Og la oss se på de gavene
Han her hadde med seg: "Gull, lutret i ild,
for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets
skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for
at du kan se." "Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik!"
Vil du ikke gjerne bli rik? Og du vil vel gjerne bli rik ved hjelp av ekte gull,
og ikke ved etterligning av det! For da kunne jo noen komme og finne ut av det;
- men dette er jo falskt, dette er ikke ekte! Hvordan ville det da gå med
din rikdom? Men det du har fått av Ham, - det kan ingen, verken i himmel
eller på jord sette fingeren på, det er sann rikdom! - og nå
tilbyr Han deg det! "Hvite klær, for at du
kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue!"
Er det noen som er av sannheten som ikke ser på dette som en uutsigelig
stor og verdifull gave? - jeg tror ikke det. Tenk all min synd skjult! Alt!
Og da ikke bare for andre mennesker, men for Gud selv! Da kan en synge med frimodighet
med Brorson: "Jeg skal opp i dommen stå, Inn med fryd i himlen stige,
Og i herlighetens rike Skal jeg livets krone få." Ja, tenk det! - er
ikke dette en stor gave? - og den er rakt deg nå! "Øyensalve
til å salve dine øyne med, for at du kan se!" Er det noen liten gave? Det
motsatte er å tumle omkring i mørket, uten evne til å se de
uttallige farene en står overfor, - og enda verre, være uten evne
til å se, hvor veien går hjem til himlen! Du ser på deg selv,
- en hjelpeløs, fortapt synder, - du ser På Jesus, - synderes frelser
og forsoner, ja, synderes venn! Det er hva øyensalven gir deg del i! Er
det noe å ha? Han har stilt det foran deg nå, - be Ham så får
du alt!
Skal undre meg på om
laodikeerne tok imot det? - det står det jo ingenting om, -
men det er det jo heller ikke så viktig for oss å vite,
- men har du tatt imot det nå? Det er viktig det!
Kanskje ble det for tungt for laodikeerne
å måtte innse sannheten, etter så lang tid i den behagelige
løgnen, for hva var sannheten? "- du
er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken!"
De visste det ikke, står det. Men de visste det nå, etter
at Herren hadde talt med dem, - nå var de iallfall uten unnskyldning,
om de noen gang hadde hatt noen før.
Har Herren talt noe til deg, da vet du jo sannheten, og er
uten unnskyldning! - Du er også uten unnskyldning om du går herfra
nå, med den tanke, at Han ikke har kjøpt deg til Gud med sitt blod! Det
er på tide å tro ikke sant! - det er Herren som har talt det til deg!
Laodikea så på sin rikdom og tok feil! - nå må
ikke du se på din fattigdom, din synd, din skrøpelighet,
og ta feil! Du er kalt til å se på Jesus!
"Se, jeg står for døren
og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn
til ham og holde nattverd med ham, og han med meg."
Tenk det er hva Herren vil? - himmelens Gud og skaper av himmel og
jord, - dette er hva Han vil; - Han vil holde måltid med deg!
Han vil altså at du og Han skal sitte sammen i fortrolig samtale
ved bordet! Er det ikke fint, når du begynner å se hvem
Herren er? Han vil gjerne sitte ned med meg! - som en venn
gjør det! - og så vil Han dele sitt, seg selv! - med deg!
Ja, dette er utrolig fint! - men dersom du tenkte at det stanset der,
så tok du aldeles feil, for hør fortsettelsen også:
"Den som seirer, ham vil jeg gi
å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt
meg med min Far på Hans trone!"
Kan du se for deg deg selv på en trone i himmelen? Neppe! -
ikke om du er av sannheten iallfall. Men det er Jesu mål
for deg!
Å seire, det er å bli i det du hørte fra begynnelsen!
Det er også derfor Han griper inn overfor denne menigheten,
for den var i ferd med å lide det endelige nederlag! - å
bli sugd ned i avgrunnen, i mørkets rike, med all sin formodentlige
rikdom!
"Jeg
fattig var, er verre vorden, Ser mer og mer av hjertets dynd," skriver Per
Nordsletten i sangen sin, - og fortsetter så: "Dog får jeg være
Jesu brud, Å du forunderlige Gud!" Det er å bli bevart
i det du hørte fra begynnelsen! |