.
Han er oppstanden!
.
Vårt evige håp
.
Påskemorgen
slukker sorgen «Far!
om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje,
bare din.» Han
drakk vår kalk til bunnen! Jesus fikk en kalk å drikke - all verdens
synd! Den skulle Han drikke, og så ta følgene av det innfor den tre
ganger Hellige Gud. Han ble selve synden! - Han som ble gjort til
synd - 2. Kor. 5,21. Det er så en gyser tilbake for dette, at Jesus skal
drikke min synd. En kan på det vis forstå Peter, som utbryter: Aldri
i evighet Men
Peter får denne irettesettelse fra Herren: Dersom jeg ikke vasker deg,
har du ingen del med meg! Så også med oss. Dersom du vil gå en
annen vei for å bli din synd kvitt og en annen vei til å bli rettferdig
for Gud, så lyder ennå Jesu ord: Du har ikke del med meg! Sorg
over synden, det er en tung bør, men det er en salig bør, for den er
virket av Guds Ånd, og det finnes en full og virkelig utløsning for
denne sorg. Påskemorgen slukker sorgen! Det er slike «sørgende
i Sion», dette påskemorgens budskap ropes ut til. (Les Jes. 61,
2-3.) En fryktsom og fortvilet Peter - en disippelflokk hvis hele hjerte
var fylt av en eneste stor anklage - jeg sviktet Ham, da Han Kanskje
er du en slik «sørgende i Sion», som går der så urolig og ikke
finner fred? For din synd er så stor, og dine fall så mange, og du vet så
altfor vel, at det er synd imot Gud. Du har vandret så lenge under
evangeliets hørelse, allikevel er hjertets mørke så stort, og det
onde ligger deg for hånden. Kan Herren ville ha noe med deg å gjøre? Jesus
fikk en forferdelig kalk å drikke, da Han måtte drikke vårt, men Han
gjorde mer enn det, Han gav oss noe å drikke - sitt blod til syndenes
forlatelse. Ta nå dette ordet «syndenes» med deg innfor Gud,
og be Ham male det ut for ditt hjerte. Det var dette Paulus hadde gjort i
Galatermenigheten - malt Kristus for dem som korsfestet! Jo, du har
en hel og full legedom, det er påskens budskap - i Hans sår! Jes.
53,5. «Vend
tilbake til festningen (Jesus), dere fanger som har håp! Også i dag
forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.» Sak. 9, 12. E.
K. |