Hva om...!

For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Joh. 3, 16

Det er vel knapt noe skriftsted i hele Bibelen, som til de grader er blitt brukt som et trøsteord av de kristne, som dette verset hos Johannes, kjærlighetens apostel; - noe det jo også i høyeste grad er. Her får vi Guds frelsende nåde så klart forkynt som noen bare kunne ønske det. Han sparte ikke sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle! - og hvorfor? - jo, fordi Han elsket, som det står her. Men det er mer enn det, og det står også her. I sin kjærlighet ville Han frelse oss til noe, nemlig det evige liv, - som jo ikke er noe mindre enn liv i Ham, del i Hans eget liv, men Han ville også frelse oss fra noe - noe som ofte blir oversett i dette verset, nemlig fra fortapelse, fra helvete.
Dette verset kalles gjerne for "den lille Bibel," og det med rette, fordi den har med begge deler, de to utganger av livet for mennesket, alt etter hvordan de har stilt seg til Guds usigelige gave (2 Kor. 9,15). Og som den ene utgang er høyst reell, evig liv ved troen på Jesus Kristus, Guds gave, så er også den andre det, evig fortapelse ved vantro og likegyldighet.

Jeg ble nylig sittende og se på et intervju med en rockesanger, fordi det var noe i det han sa som fanget min oppmerksom. Det er tale om en av de mest ekstreme artister i rockens historie, ekstrem fremtoning og ekstreme, sjokkerende effekter på scenen. Han forklarte dette som et rollespill, en rolle han spilte på scenen, men ikke var i sitt daglige liv, - nå er det jo slik, at vi ikke kan si oss fri fra skyld, om det bare er roller vi spiller, men det var tydelig i det som videre kom frem, at det var ikke så lite sannhet i det. Han var takknemlig for at han, p.g.a. det han drev med var blitt spart for "gatelivet" i de amerikanske storbyene, med gjengkriminalitet, våpenbruk og narkotika, noe som er skjebnen til hundretusener, kanskje millioner av amerikansk ungdom, i stedet satte han av en viss prosent av sin inntekt til å støtte dem som hjalp slike ut av det, - i sin hjemby blant annet kristne som drev slikt arbeid. "Bedre at de leser Bibelen blir skikkelige mennesker og får en fremtid," som han sa.
Dette viser at det faktisk kan finnes mye menneskelig godhet og medfølelse bak en slik "maske," og ikke minst, at menneskelig godhet og medfølelse ikke er det samme som kristendom.
Men det han videre fortalte er det som virkelig var talende: Han drev jo med å sjokkere under sine opptredener, og det han hadde trukket frem i den senere tid, fordi "det hadde talt til ham selv," det var dette med himmel eller helvete. Han presenterte det for sitt publikum slik: "Hva om det som kommer etter døden ikke er en eller annen slags "trip," - Hva om det virkelig er HELVETE!"
Det som virkelig slo meg ved å sitte å se på og høre dette, det var: - i en tid som vår, hvor kristne knapt nevner helvete eller den evige fortapelse, der står altså en slik en frem med det! - det er som å høre Jesu ord: "Om disse (Hans disipler, troende,) tier, så skal steinene rope!" (Luk. 19,40).

Du som kaller deg en kristen - hvor er du? Lever du din egen lille trygge tilværelse, hegner om deg selv og ditt eget, kanskje har du kastet deg helt og fullt på Mammonkjøret i vårt velstandssamfunn. Stans nå opp et øyeblikk, hør og tenk etter: Hva om det virkelig er HELVETE! .