.
Rett frukt betinger gjenfødelse
.
Jesus er
den sanne fruktbærer
.
Frukt
som er omvendelsen verdig
33. La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. 34. Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. 35. Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. 36- Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. 37. For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt. Mt. 12, 33-37 «La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes.» Her
taler Jesus om mennesker som trær. For Han taler om den frukt et
menneske bærer. Og så taler Han da om gode og dårlige trær. Og når
det gjelder dette, så er Herren - i motsetning til oss mennesker
- kompromissløs. Han forkynner det like ut, at det som skjedde på
fallets dag førte til at du som en etterkommer av disse første, er født
ond. Resultatet av denne forkynnelsen beskriver Han i Joh. 7,7:
«Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner
om den at dens gjerninger er onde.» Og
mennesket fikk også et forråd For
det hjertet er fylt av, det må nødvendigvis munnen flyte over med. Et
slikt menneske kan allikevel si mange gode ting, men ikke av hjertet!
Det er ting som det har hentet annetsteds fra - f.eks. ut ifra kunnskapen
om hva som er godt og rett. Og dette er hva Guds ord stempler som
hykleri. Ja visst har du kunnskapen om hva som er godt og rett, men du må
også gjøre det helt og fullt. At du har kunnskapen, men
allikevel ikke gjør det, det taler jo ikke til din fordel. Det åpenbarer
tvert imot hykleriet -
dette at hjertet ikke er med i det. Vi
sier at Jesus var kompromissløs her, og det er Han fordi Han visste, at
hvis mennesket ikke fikk del i og bøyde seg for denne sannheten,
Men Han vek aldri tilbake på sannheten - Jesus. Denne skrekkelige
sannhet, at vi er onde i den grad at vi ikke engang er i stand til å tale godt! Fordi vårt
hjerte er fylt av et ondt forråd fra fødselen av, og dette kan ikke
bli godt. Nei, la det dårlige treet være dårlig og dets frukt dårlig.
Søk ikke å forandre på det, for det blir som å henge glitter på et
dødt tre. Det kan se fint ut der det står, men bare vent en tid, så
kan heller ikke glitteret og pynten skjule at treet er dødt. Her
vil nok mange innvende: - Ja men, det er jo så mange vennlige, snille,
forekommende og oppofrende mennesker. Så omsorgsfulle og fine at de er
som engler iblant oss, enkelte av dem. Det synes ikke som om dette bilde av et ondt
og dårlig tre stemmer på dem. Nei vel, men da er det en ting du bør
prøve - be dem omvende seg til Herren, fordi deres hjerte og gjerninger
er onde for Gud, så skal du se om ikke «slangen»
der inne våkner allikevel! Da kan det plutselig fra slike mennesker slå
imot deg en dødens duft og kulde. «For
etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du
bli fordømt.» Denne tale tåler ikke verden - at noen skal bli fordømt.
Men dette er ord fra Hans munn som er sendt til verden for å Ormeyngel!
Det er et forferdelig uttrykk, men det er helt i tråd med det som
berettes om fallets dag, nemlig om slangen som sådde sin sæd i
menneskehjertet.
Slangesæden,
løgnens ord fra selve avgrunnen, som fremfor alt hadde den virkning at
det forvrengte vårt bilde av Gud! Men hva har Gud i sin nåde gjort?
Hvordan har Han svart på denne djevelens gjerning? Han har sendt sitt
bilde til jord for at vi skulle se det og komme til tro på Ham. Den som
ser meg har sett Faderen, sier Jesus. Og dette kjennskapet til Faderen,
ved Jesus, ved Det
er et haltende bilde riktignok: Solen kan du ikke se direkte på, men
de stråler som den sender til jord, de kan du både se og kjenne. Det
er ved Ham - Jesus, Gud har gitt og gir seg til kjenne for oss.
Men du og jeg vi tenker i frelsesspørsmålet slik: Hva vil Gud at jeg
skal gjøre for Ham? Hvordan skal jeg være for å tekkes
Gud? Hva med kristelig liv? Hva med helliggjørelse? osv. Og det må være
sagt, at den som aldri har bekymret seg om disse ting, han vet ikke
engang hva det vil si å være vakt, og er altså langt fra en troende.
Men du som strever med dette, du må høre noe helt annet. Først må du
bli kjent med Ham! Du kan ikke leve som en kristen før du er det! Det
kan ikke være tale om helliggjørelse før du er hellig! Og når du lærer
Jesus å kjenne, da ser du det underlige, at kristenliv, helliggjørelse,
rettferdighet osv. har alle den samme grunn - evangeliet! Dette å
få leve i nåde hos Gud. Å vite seg elsket av Gud. Og dette har en
sikker grunn forstår du, i og med at det ikke er grunnet på kvaliteten
hos oss, men hos Jesus! Vi
gransker oss selv, om det står rett til med oss. Og så ser den som har
fått nåde til å være oppriktig - ikke noe er rett! Ikke angrer
en rett, ikke ber en rett, det mangler likesom den rette varme og
oppriktighet i alt hva jeg sier og gjør. Så leser vi gjerne i Guds ord
for å finne veiledning og lys over hva vi gjør galt, siden det ikke
blir noen bedring, og hva blir så resultatet? Jo, det blir bare stadig
verre! For Herren bygger ikke noe på den grunn som heter mennesketanken
og menneskeviljen. Elias
fikk engang en opplevelse (1. Kong. 1 9), en stor og sterk storm som kløyvde
fjell og knuste klipper, så et jordskjelv, og så ild. Men Herren var
ikke i noe av dette! Men så følger lyden av en stille susen.
Sangeren har fanget det godt inn der han skriver: «En liten stund
med Jesus, å hvor den jevner alt.» Vi
leser hos Jesaja om disse forvendte jødenes syn på Jesus. «Han
ladde ikke et utseende så vi kunne Slik
har du det, der du strever med å være en kristen både for Gud og
mennesker. Du ber om styrke og du ber om kraft til å seire over synd og
dine svakheter, til å bli annerledes i det ene og i det andre, for
endelig å kunne bli et sant vitne og ved det tro deg frelst og i
nåde hos Gud. Den slags fromhet vil Gud ikke ha! Det er ikke alt dette
du trenger, men fred med Gud. Det
onde forråd som vi leser om i teksten, det kan aldri bli godt. Du Når
det gjelder dette med å streve med forbedring, så gjelder denne
regelen: - Så lenge du strever med forbedring, kan du ikke bli bedre. Du
må gi opp håpet om det, og vende deg til Jesus i stedet. Vi har fått
av Himmelens Gud, et godt forråd å bære frem av, og Jesus sier om dem Våger du å regne med dette? Det avhenger av om du regner med deg selv det, eller om du regner som Gud - med Jesus. E. K. |