Gjenløsningen!
Jes. 32, 20
20 Lykkelige er dere som
sår ved alle vann, som slipper oksen og eslet på frifot!
Dette er forkynt midt i en tid, da landet og folket er i en dyp krise.
Det står ille til - alt det som var fint og rett og godt er revet ned
og folket befinner seg følgelig i en dyp krise. Nå er det Herren som
taler - og da kan vi søke Hans svar på spørsmålet: Når er et land og
et folk i en dyp krise?
Vi er spesielt minnet på Japan i disse dager - Japan er et land
kjent for høy moral. Jeg husker min far, som var sjømann, fortalte -
om man så hadde glemt igjen lommeboka på en bar, så kunne en regne med
å få den igjen, med alt urørt. Men om et land var strøkent på den
måten - at de nærmest kunne si som Paulus før sin omvendelse: «- i
rettferdighet etter loven uten lyte» (Fil 3,6), kunne de likevel være
i dyp krise? Om alt fungerte som det skulle i Norge, var det dermed
ingen krise?
Forfallet som fulgte frafallet i Israel så mang en gang - til og
med så langt at Herren måtte sende dem i landflyktighet, som
krigsfanger hos fienden - var tross alt en fordel. Jesus åpenbarer noe
vesentlig idet Han sier til fariseere og skriftlærde ved et tilfelle:
«Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds
rike.» (Mt. 21,31).
Vi skjønner hvorfor - synden og fallet, og dermed skylden innfor
Gud, var så mye mer åpenbar hos dem, enn hos de egenrettferdige
fariseere. Vi kan faktisk si det slik, at den åndelige krisen er
større i et folk hvor frafallet og ugudeligheten ikke viser seg i det
ytre, enn når det synker ned i moralsk forfall. Hvem kan nemlig
overbevise et egenrettferdig menneske om hans dype behov for redning,
så lenge hans sanne tilstand - den som egenrettferdigheten dekker over
- ikke blir avslørt?
Så er da Israel i stort moralsk forfall, og som nevnt i den dyp
åndelig krise. Men bare inntil noe skjer! Og hva er nå det? Jo, det
sies like før i kapitlet: «- inntil Ånden blir utøst over oss fra det
høye, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes for
skog.» (v.15).
Det er bare én som kan snu dette - og det er Gud! Og det skjer idet
Ånden blir utøst! Skjønner du? Du kan bli et så moralsk
fortreffelig menneske det bare er mulig å bli, du er likevel i dyp
åndelig krise, på den brede vei til den vide port som fører i
fortapelsen! Ja, dess lenger du har kommet på den veien, dess mer har
du forøket krisen!
Først når Den Hellige Ånd er blitt utøst i ditt hjerte, er krisen
over! Ikke faren nødvendigvis, men krisen. Apostelen forkynner: «-
Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss
gitt.» (Rom. 5,5).
Det er ikke det at vår kjærlighet er blitt så stor, men vi har sett
Guds kjærlighet til mennesket! Det er blitt oss åpenbart ved
evangeliet - ved Golgata! Og dette har blant annet denne frukt som vi
leser om hos disse i teksten vår - de sår ved alle vann! Og fordi de
har sett inn i frihetens fullkomne lov, kjennes de på at de løser
mennesket fra bånd, og ikke pålegger dem nye lovbud. Jesus har kjøpt
deg fri! Det var hva Han åpenbarte meg, broder. Han har kjøpt deg fri
ved sitt eget blod! Den kjærlighet er det som er utøst i mitt
hjerte ved Den Hellige Ånd! De slipper oksen og eslet på frifot!
Jesus er kommet for å slippe deg på frifot! Fra nå av skal du kun
følge meg, sier Han. Nå skal du få skjule deg under mine vinger! Nå
skal du slippe å måtte gå et skritt selv, på en vei du allikevel ikke
kan ta deg frem - jeg bærer deg hele veien! I mine sår har du legedom,
og i min straff - den som rammet meg - har du fått fred! Er ei det
kjærlighet?
De betegnes med et bestemt begrep disse menneskene - disse «såmenneskene»
- de kalles lykkelige. At det ikke nødvendigvis er en følbar
lykke, kan vi forstå ut av at de blir fortalt at de er lykkelige. Det
tyder jo da på at det er tale om den høyeste form for lykke, nemlig
salighet! Salige er dere!
Er de salige fordi de sår? Nei, de sår fordi de er salige! Ingen
oppnår det aller minste hos Gud, ved lovgjerninger! «Lys er utsådd for
den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet,» leser vi i
Slm. 97,11. Hva skal vel du så, om ikke dette lyset først er blitt
sådd i ditt eget hjerte?
Vi har fått å forkynne forløsningen! Gjenløsningen i Jesus Kristus!
«Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved
Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus
forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres
overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da
sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i
Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har
Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for
Gud.» (2 Kor. 5,18-21).
Hvordan skal du bli rettferdig for Gud? For det vil du vel gjerne
være! Allerede her og nå, ikke sant? Hvordan skal jeg bli, tenker du
gjerne? Du er, svarer Ordet - ved at Han ble gjort til synd for
deg!
Det er jo det som er blitt forkynt oss, og som vi forkynner videre
- Han har tatt vår synd bort! Det er vel det du også sår hos andre?
Det som av Ånden er sådd i deg! Det er Ånden - Han som herliggjør vår
frelser og Herre, Jesus Kristus, for vår hjerter - som gjør hele
forskjellen! Det er denne utøsing av Guds kjærlighet ved evangeliet
som gjør Herrens hær sterk! Det vi trenger er et frigjort Guds folk!
Sant frigjort, ved evangeliet! Satt fri ved Åndens vitnesbyrd i
hjertet!
Visst finnes det noen slike originaler blant oss, som nok kan gå
like til bålet for det de tror på - men det er jo fordi de er slik av
natur, og av og til mangel på forstand - sunt bondevett som det gjerne
kalles. Men uten Ånden er det et offer forgjeves!
Nei, Kristi kjærlighet driver oss, vitner den fremste og største av
apostlene. (2 Kor. 5,14). Jeg har sett - det er en som elsker deg! Det
har jeg sett ved evangeliets åpenbaring for meg - den samme kjærlighet
til alle mennesker! Gud er forsonet! Gud er forlikt! Og det - som vi
hørte - la Han selv grunnen for!
Gjenløst! «Ikke med forgjengelige ting, med sølv eller gull -
men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst
lam.» (1 Pet. 1,18-19).
Så har du vel såkorn - har du ikke? Dette såkornet, det har i seg
evig liv - liv i Gud! Ja, Guds liv!
Vel, så
får du som i det hele tatt bryr deg med dette – og ikke bare er
fornøyd med å leve for deg selv i din egen lille boble her i verden –
spørre: Hva skal hjelpe vårt folk i dets dype åndelige krise? Og måtte
det dog skje, at du ble svar skyldig, i dette svært så alvorlige
spørsmål, slik at du kunne bli avhengig av Herren i alle ting, og
vandre ydmykt på Hans veier, som det heter. Da skal nok
sannheten bli deg åpenbart – og åpenbar!
Hør til slutt hva en av Guds betrodde vitner om det i Sak 4,6:
«Ikke
ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes
Gud.»
E.K.
|
