Stol på!

Slm. 115, 9 - 11

   9 Israel, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. 10 Arons hus, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem. 11 Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.

   «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!» (Ordsprk. 3,5).

   Det er de som lett kunne tenke - og også de som vil si - at dette ordet er et ord til jødene til Israel, og at vi ikke uten videre kan ta det til oss. Vers 9: «Israel, stol på Herren!» Er det noen her i kveld som kan ta det til seg uten videre? Ja, kan hende det var en og annen, men slett ikke alle. Vers 10: «Arons hus, stol på Herren!» Vi må jo svare det samme på det. Men så kommer det - ordet fra Herren, Han på hvems hjerte hedningefolkene ligger: Vers 11: «Dere som frykter Herren, stol på Herren!» Kan du ta det til deg? Å ja, du kan vel det?

   I Jes. 49,6, leser vi: «Han (Faderen) sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.» Slik taler Faderen til, og om Sønnen. Hva Hans gjerning skal være og hvor vidt den skal rekke. Den har nådd til deg som befinner deg her ved jordens ende. Ultima Thule - det ytterste Norden. At du og jeg befinner oss her i kveld som frelste mennesker ved Jesu Kristi offer og gjerning, det er en direkte oppfyllelse av Skriftens profetier. Har du noen gang tenkt på deg selv som en oppfyllelse av Skriftens profeti? Nei, du har vel ikke det, kan hende, men du er det!

   Paulus - jøden Paulus - du vet vi mennesker, vi vil helst ikke dele arven med noen, men helst beholde alt selv. Det har vært mangt et tragisk arveoppgjør gjennom historien. Og dette satt dypt i de fleste jøder også. Dette med at Gud var den samme også for hedningene, det kunne de vanskelig ta til seg, men Paulus, etter å ha møtt sin frelser og Herre, Jesus Kristus, og ved det fått Guds nåde åpenbart for sitt hjerte, han delte raust ut av Israels arv til hedningene! Ja, han sier selv i sitt brev til galaterne - som jo var nettopp hedninger - at han malte Jesus Kristus for øynene på dem som korsfestet! (Gal. 3,1). Malte det ut! Og det fordi han i møte med Herren hadde fått se dypt inn i noe spesielt, som han også beskriver det i Rom. 3,29: «Eller er Gud bare jøders Gud? Er Han ikke også hedningers? Jo, Han er også hedningers Gud.»
   Først to spørsmål, og så ett svar. Og måtte det svaret få trenge dypt i sjel og sinn: «Jo, Han er også hedningers Gud.» Jo, Han er også din Gud! Det er jo det som sies deg her!
   Hva var det vel ved hedningene som skulle tilsi, at Gud skulle være deres Gud? Ingenting! Fremmede for den levende Gud! I sin synd og ugudelighet! Det er ikke mye som åpenbarer Guds nåde mer klart for oss, enn at Han også fremstår som hedningenes Gud. Og du må vel si: Det er vel ikke mye som åpenbarer Guds nåde mer klart for meg, enn at Han også er min Gud! Jeg som har fortjent det minst av alle. Tenk, Han har også kalt meg! Tenk, Han har også utvalgt meg fra evighet av, til å arve frelse i og ved sin Sønn Jesu Kristi lidelse og død!

   Vi vet - og takk Gud for det - at mange jøder også bøyde seg for sannheten og ble frelst ved evangeliet, men de fleste tok ikke imot det. Ikke fordi de var større syndere enn andre, men fordi de trodde de var noe fremfor andre, så nåden ble et anstøt for dem. De mente de fortjente noe ut fra hva de var i seg selv. Og dette ligger nær for oss kristne også! Nei, det er for Jesu skyld alene at du får denne oppfordring, og dette løfte: «Stol på Herren! Han er hjelp og skjold for deg.» Det er av nåde blott! Det er tilfelle også når du føler deg som mest dømt, og det med rette for så vidt, fordi du har gitt etter for noen synd, eller har forsømt deg stygt i noe. Også da skal du få stole på Herren. For selv når «vi er troløse, forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv,» skriver apostelen til oss. (2 Tim. 2,13).

   Er det for lettvint for deg? Er det lettvint det, at det kostet Jesu dyre blod å frelse deg en dag? Er det lett for deg å synde, med den sannhet i din bevissthet? Nei, jeg tenker ikke det. Men ofte trår ikke denne sannhet riktig klart frem i vår bevissthet før fallet er et faktum, ikke sant? Før fallet fikk djevelen hylle deg i sin bedøvende tåke, slik at synden ikke fremsto som skremmende for deg på noen måte, men når den først var skjedd, da kom oppvåkningen. Du kjenner vel til dette? Det er så viktig, min venn, at du får dette dypt inn i erkjennelsen, at også da er Jesu nådefulle armer åpne for deg - ja, i særlig grad da, om vi kan si det på den måten. Han er din hjelp og Han er ditt skjold, som vi leser i teksten vår her.
   Hvem andre kan vel hjelpe deg i den situasjonen? Hvem andre kan være deg et skjold mot Satans glødende piler? Hvem andre kan legge anklagen død? Vil du fly til bot og bedring? Kan han hjelpe deg? Vil du fly til en mer alvorlig omvendelse og gudfryktighet? Kan han hjelpe deg? Vil du fly til viljebeslutningen? Kan han hjelpe deg? Nei, hvor skal vi vende oss, folk, når vår synd blir oss åpenbar? Til Jesu Kristi vunder og sår. Det er den eneste farbare vei! Som Jesus selv sier: «Jeg er Veien!» (Joh. 14,6).

   Ut fra disse enkle ord i denne salmen - som jo omhandler Guds makt og avgudenes avmakt - har jeg villet, ved Guds nåde, peke på denne trøst som Herren vil at du skal hente ut av det, du som i din nød har tatt din tilflukt til Ham. Den som finner noen tilfredsstillelse i seg selv eller i sin kristendomsutøvelse - Gud gi at du måtte miste all trøst så snart som råd, for du trøster deg til noe som i virkeligheten faller aldeles igjennom, så du kunne finne frem til den sanne trøst, den som er ment for syndere! Det er Jesus Kristus, og det som korsfestet!

   Før jeg begynte på reisingen dette halvåret, sendte jeg ut en e-post til venner, med bønn om forbønn - en fra Sverige sendte meg da dette vers av Rosenius:

   När jag mig just tycker Odräglig för Gud,
I famn han mig trycker Som täckaste brud,
Skönt smyckad och klädd i hans härlighetssken
Ty en är för alla, Ty en är för alla
Ty en är för alla Rättfärdig och ren.

   Guds nåde og fred!

E.K.