Mellommannen
4 Mos. 27,
15 - 22a
15 Da talte
Moses til Herren og sa: 16 Måtte Herren, Han som er Gud over ånden i alt
kjød, sette en mann over menigheten, 17 en som kan gå ut og inn foran
dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke
skal være som får uten hyrde! 18 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns
sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, 19 og still
ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i
hans tjeneste for deres øyne. 20 Legg noe av din verdighet på ham, så
hele Israels barns menighet må lyde ham! 21 Han skal stå frem for
Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for
ham. Etter hans ord skal de gå ut, og etter hans ord skal de gå inn, han
selv med alle Israels barn og hele menigheten. 22 Så gjorde Moses som
Herren hadde befalt ham.
«Da talte Moses til
Herren,» leser vi her. Og Herren talte til Moses. Det var en åpen
kommunikasjon. Slik fremstilles forholdene i den gamle pakt for oss - da
var det bare visse utvalgte personer som kunne ha et slikt forhold til
Gud. Resten av folket var likesom bare en slik masse, som hadde et
forhold til Gud gjennom denne mellommannen - som altså var utvalgt av
Gud til å være det. Et bindeledd mellom folket og Gud.
Men gjennom profetene talte Gud til folket og lovte en ny tid, da
dette skulle bli annerledes. Gjennom profeten Joel har vi vel det
klareste uttrykk for dette - bare hør: «Og deretter skal det skje at jeg
vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale
profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn
skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min
Ånd i de dager.» (Joel 3,1-2). Over alt kjød! Ikke bare visse
utvalgte, men alt som heter menneske kan nå bli fylt av Guds Ånd - fordi
det som stengte mennesket ute fra Guds samfunn, er nå tatt bort. Det ble
lagt på en syndebukk! En som måtte ta det på seg og bære det alt sammen
bort fra Gud! Bort fra Guds åsyn! Døperen Johannes peker på Jesus, og
vitner nettopp dette om Ham: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!»
(Joh. 1,29).
Nå må du høre det som et ord til deg personlig: «Se der Guds lam,
som bærer din synd!» Som bærer din synd bort fra Guds åsyn!
Derfor er det nå en åpen adgang mellom deg og din Gud. Et grunnlag for
samfunn. Men det er også kun i Ham! Ikke i din kristendomsutøvelse for
eksempel. Ikke i din gudfryktighet! Ikke i dine valg! Men alene i Ham
som bar bort din synd!
Du hørte ordet fra
profeten Joel: «Over alt kjød!» Og hva er det du hører i
juleevangeliet, når dette barnet skal fødes inn i verden?: «Men engelen
sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en
glede for alt folket.» (Luk. 2,10). «- for alt folket.» Nå
oppfylles profetien fra Joel!
Frykter du? Sa ikke engelen: Frykt ikke? Hvorfor frykter du, når
engelen forkynner en glede for alt folket? Alt folket! - Der må
nødvendigvis også du være inkludert! For engelens forkynnelse er
konsekvent! Han sier ikke: For det meste av folket! Eller: de av folket
som er slik og slik! o.l. Nei, konsekvent - alt folket!
Hør nå! Og da mener jeg virkelig - Hør!: En engel fra himmelen
forkynner deg en glede i og med denne persons fødsel. Han må altså ha
kommet for å gjøre noe for deg! Noe du skal ha grunn til å glede deg
over! Forstår du dette? Det er reellt!
Frykten må altså ha sin grunn i vantro! Hør et par steder i
Skriften, hvor du oppfordres til å vike fra vantro - først fra Joh.
20,27, hvor vi leser om den vantro Tomas' møte med den oppstandne Jesus.
Da sier Jesus dette til ham: «Rekk din finger hit, og se mine hender. Og
rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men
troende!» Vær ikke vantro! Og i Hebr. 3,12, leser vi: «Se til,
brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han
faller fra den levende Gud.»
Et ondt og vantro hjerte som frykter i møte med Gud, i stedet for å
glede seg over dette møtet! For hvor møter du Gud? Jo, i dette barnet
som fødes for å bære din synd! I denne person som oppfyller Guds lov i
ditt sted, så du skal ha et fullkomment hellig liv innfor Faderen! I
denne person som går igjennom de største lidelser og utånder på et kors,
idet Han soner all din synd!
En må jo spørre da: Hvorfor frykter du? Jo, på grunn av vantro!
Men Herren er ingen hård Herre, vet du - som mange tenker, nettopp i sin
vantro. Så Han sier ikke: Vik fra meg, du vantro! Deg vil jeg ikke ha
noe med å gjøre! Nei, Han oppfordrer deg tvert imot til å gå fra vantro
til tro. Som Han sier til Tomas: «Vær ikke vantro, men troende!»
Hvordan skal jeg så bli troende? Skal jeg anstrenge meg enda mer?
Nei, hør budskapet om Jesus! Han som er en glede for alt folket!
Her i teksten vår
utvelger Gud seg Josva - han som bærer det samme navn som frelseren. Og
hør hva denne person skal gjøre: «- en som kan gå ut og inn foran dem,
og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal
være som får uten hyrde!» (v.17). «Etter hans ord skal de gå ut, og
etter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele
menigheten.» (v.21). Ser du forbildet på Jesus? Dette er jo
nettopp hva Skriften fremstiller Jesus som - «det er én Gud, og én
mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» (1 Tim.
2,5). Det er Ham det hele beror på, forstår du! Han er din
frelse!
Forførelsen kommer alltid i form av å legge noe til Hans verk. Noe
av vårt eget! Og idet du legger noe til Hans verk, trekker du jo også
ved det noe fra Hans verk! Du fremstiller det da som ufullstendig! Du
sier jo ved det, at det Jesus har gjort ikke er nok - du må jo legge noe
eget til!
Du hører all denne forkynnelse om at du må gjøre noe ekstra, for å
få Ånden i fullt mål, for eksempel. En eller annen botsøvelse. Eller du
må ta det mer alvorlig. Vi leser om galaterne i Skriften, som et
eksempel på denne avveien - de anså det som nødvendig å omskjæres og
begynne å holde loven. Det var ikke lenger nok å bare tro på Jesus og
Hans gjerning. Men i og med at de slo inn på denne avveien, har vi også
fått den fremstilt for oss i Skriften, så klart - og også veien ut av
dette. Gud vender alt til det gode for oss - om vi bare vil høre!
Apostelen Paulus - han som hadde vunnet disse galaterne ved evangeliet -
han skriver til dem nå: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved
lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»
(Gal. 3,2).
Svaret er gitt, ikke sant? Ingen tvil om hva apostelen vil ha sagt
dem: Det var ved å høre troen forkynt, at dere fikk Ånden!
Vel, vel, jo da, så får vi bøye oss for det da - det var ved å høre
troen forkynt, og ikke ved noen handling fra vår side. Men skal Ånden
bli virksom, da må det settes inn noe fra vår side! Apostelen har også
noe å si om den saken: «Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige
gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere
hører troen forkynt?» (Gal. 3,5).
Det samme igjen: Ved å høre troen forkynt! Det er ved troen på
Jesus alt skjer i Guds rike! Det er et nåderike!
Se i teksten vår,
hvordan én mann tas ut til å handle på folkets vegne, til å lede og føre
folket osv. Det er nå Jesus! Nå er ikke du avhengig av å gå gjennom en
mellommann på jord - en prest eller forkynner - for å henvende deg
direkte til Gud. Du har fått en mellommann som er Herren selv, nemlig
Jesus Kristus!
Dette er ikke ment som oppfordring til et opprør mot og forkastelse
av all autoritet. Hvis et menneske holder frem for deg Guds ord, så skal
du bøye deg for det, og ikke holde deg til dine egne tanker og meninger,
men du skal ikke bøye deg for det mennesket. Du skal bøye deg for Ordet!
Det er viktig å kunne skjelne her!
Når Herren her tar ut Josva til en leder, så oppfordrer Han Moses
til å «legge noe av sin verdighet på ham, så hele Israels barns menighet
må lyde ham!» (v.20).
Hvorfra hadde Moses sin verdighet? Fra Herren! I dag har vi ikke
noe annet sikkert å holde oss til, enn Ordet! Vi begynte med å
si: Da talte Moses til Herren. Og Herren talte til Moses.
Denne kanal er åpen også for deg i dag - i denne stund! Du har fått
adgang til å tale direkte til Herren ved Jesus Kristus. Han har renset
deg ved troen innfor Gud - i sitt eget dyrebare blod! Og Herren taler
til deg gjennom Ordet! Det er derfor det er så viktig for oss, at vi
blir kjent med og i Ordet - for i det og ved det taler Herren til deg!
Jeg håper du kan lese
slike tekster med nye øyne - øyne som er åpnet og opplyst ved Guds Ånd.
Denne Josva er ikke så viktig for oss - det er ingen frelse i ham. Det
er hva og hvem han fremstiller som er viktig! Altså dette at du får øye
på Jesus i Skriften!
Gud velsigne deg til det!
E.K.
|
