Åndens vitnesbyrd

Mt. 3, 16

   Da Jesus var blitt døpt, steg Han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for Ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over Ham.

   Dette er en viktig hendelse i Jesu liv - og det er særdeles viktig for oss, at vi ser og forstår det som hender her. Dette er nevnt i alle fire evangeliene: I tillegg til Matteus her - Mrk. 1,10; Luk. 3,22, og i Joh. 1,32, hører vi Johannes' vitnesbyrd om dette som hendte: «Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og Han ble over Ham.»
   Det er Ånden som vitner om Jesus - det er Ånden som åpenbarer Ham for oss. Det blir forkynt mye underlig om Ånden i dag - og det gir seg mange utslag som ikke har noe med vitnesbyrdet om Jesus å gjøre i det hele tatt, men tvert imot fører til at mennesker blir opptatt med Ånden selv. Og alt det som Ånden skal virke i og ved dem.
   Men dette kan jo ikke være den samme ånd som den som steg ned over Jesus denne dagen, for Han var ikke kommet for vitne om seg selv, eller kaste noen glans over seg selv, og dermed få mennesker til å følge seg, men Han er kommet for å herliggjøre Jesus for oss, ifølge Jesu egne ord i Joh. 16,14: «Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.» Han skal også minne oss om alt det som Jesus har sagt oss, ifølge Joh. 14,26.
   Hvor finner du det Jesus har sagt oss? Jo, i Skriften! Han er den som levendegjør Ordet for oss. Jesus sier om Ham: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.» (Joh. 6,63). Det er Ånden som gjør levende! Det er altså ikke mulig for et menneske å komme til liv i Gud, uten ved Den Hellige Ånd! Men så kommer noe meget, meget viktig, så vi virkelig skal komme til liv ved den sanne Guds Ånd, og ikke ende som svermere under en åndsmakt som ikke er av Gud - Jesus sier i samme setning, hvordan Ånden kommer til oss, hvordan Han gjør oss levende: «De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.» Jesus blir forklart, åpenbart og herliggjort for et menneskes hjerte, ved Den Hellige Ånd. Slik kommer et menneske til liv i Gud!

   Så er det de som har hevdet at du kan ha kommet til tro på Jesus - og det vil jo si at du har tatt imot de ord som er liv og er ånd - men ennå ikke har fått Den Hellige Ånd i fullt mål. Det må du likesom gjøre noe ekstra for å få da. Men hva sier apostelen Paulus imot denne forkynnelse i brevet til galaterne? «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?» (Gal. 3,1-3).
   Hvordan fikk de Ånden disse galaterne? Ved å få Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Ved ordet om Jesus! Ved ordet om Korset! Ved ordet om blodet! Det var ikke ved noe dere gjorde, men ved å høre troen forkynt! Ikke ved å gjøre, men ved å høre!

   Skriften vitner om døperen Johannes: «- han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv.» (Luk. 1,15). Johannes hadde Den Hellige Ånd i sitt hjerte, som foster! Johannes' mor Elisabet og Maria var med barn på samme tid, og ved et tilfelle kan vi lese om en hendelse da Maria besøkte Elisabet som var hennes slektning: «Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.» (Luk. 1,41). Fosteret Johannes sprang i mors liv, da Jesus, som også ennå bare var et foster i mors liv, kom nær! Også sies det at et spedbarn ikke kan tro! Her leser vi ikke om et spedbarn, men et foster! Troen er av Gud - ikke av oss! La oss ikke legge våre egne tanker borti det som har med Gud å gjøre, men holde oss til Hans ord, ellers kan vi komme riktig ut og kjøre - og det er det da mange som også har gjort.

   Likevel leser vi i Johannes evangelium, ord av døperen som lyder slik: «Og jeg kjente Ham ikke. Men for at Han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd.» (Joh 1,31 og 33).
   To ganger sier han: «Jeg kjente Ham ikke.» Visst kjente Johannes Jesus som menneske - de var jo slektninger til og med. Men han kjente Ham ikke som Guds Sønn ennå! Det måtte først åpenbares som Gud hadde vitnet om: «Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd.»
   Johannes nok mer enn ante hvem Jesus var, derfor sier han jo også til Jesus før dåpen: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!» (Mt. 3,14). Men ennå hadde han ikke sett tegnet - det han ser i teksten vi leste.
   Likevel - da Johannes siden blir kastet i fengsel, og må sitte der dag etter dag, kommer han i anfektelse og må sende bud til Jesus gjennom sine disipler: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Mt. 11,3). Det er ingen ringere enn døperen Johannes som stiller dette spørsmålet - han om hvem Jesus vitner: «Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner.» (Mt. 11,11).
   Vi må aldri tro på disse som fremstiller seg selv som noen slike troskjemper, og vi må aldri komme til å se på oss selv som noen heller. En annen stor profet i Israel, Elias, ildprofeten, som hadde utrette så store ting i Herrens navn, han ligger en dag i stor anfektelse under en gyvelbusk, ønsker seg døden, og ber: «Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.» (1 Kong. 19,4).
   Hvor er nå profeten og troskjempen?

   Vi er ikke for noe å regne, uten Herren! Det er Ånden som gjør levende! «Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh. 3,6).
   Det er altså ikke så mye som fnugg av deg, eller i deg, som blir noe bedre den dag du blir frelst! Ikke noe! Hør endelig det! Men du har fått et helt nytt liv i Jesus! Derfor kan det hete om deg, synderen, at «alt er blitt nytt.» (2 Kor. 5,17). Alt! Ikke bare noe - ikke bare mye - nei, alt! Du er en helt ny skapning i Guds øyne! Det ser jeg svært lite til, sier du kan hende. Ja, men det er du kalt til å tro! Guds ord sier så! Du er født på ny! Du er en helt ny skapning! Alt er blitt nytt! Du har Den Hellige Ånd boende i ditt hjerte! Kristus Jesus bor i deg! Faderen har tatt bolig i deg, og du i Ham! Dette er du kalt til å tro! Ikke fordi du ser det, men fordi Guds ord forkynner deg det! Derfor skal du begynne å regne med det!
   Så kommer djevelen som en lysets engel, og hvisker stadig sterkere inn i ditt øre og hjerte: Dersom dette virkelig var sant, da merket du vel mer til det enn hva du gjør nå? Nei, det er åpenbart at det er noe du mangler! Nå skal du høre hva du må gjøre, så skal du få Ånden i fullt mål!
   Denne djevelens forførelse var på vei inn i korintermenigheten med stormskritt. Derfor hører vi apostelens ord til dem - og de er urovekkende: «For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.» (2 Kor. 11,2-4).
   Ja, tenk det!
   «Vær forsiktig lille øye hva du ser! Vær forsiktig lille øre, hva du hører,» sang de gjerne på søndagsskolen før iallfall. Det bør i høyeste grad være en formaning til oss i vår tid også det!

   Det farligste for oss er ikke den åpenbare synd, selv om vi ifølge Ordet skal sky den - men da vet vi iallfall at vi har syndet. Det virkelig farlige er den åndelige synd, for den synes ofte å bare ha ført oss til et høyere trinn i gudfryktighet! Og vi ser ikke så snart at vi har forlatt den Jesus, Gud Faderen sendte til jord. Som vi ser det i forhold til Laodikeamenigheten i Åpenbaringsboken, hvor de selv oppfattet seg som uendelig rike, mens sannheten var den tragiske, at Jesus sto utenfor og banket på døren.

   Et spørsmål til sist: Vil du bli så rik, at du får stadig mindre bruk for Jesus! Det er en ånd ute og forkynner dette iblant oss - en ånd som fører oss den veien. Eller vil du bli så fattig i deg selv, at Jesus er ditt eneste håp? At du får stadig mer bruk for Jesus? Det er også en Ånd ute og forkynner oss dette - en Ånd som fører oss den veien. Takk Gud for det!

   Når jeg tidligere nevnte deg som eide alt dette gode ved Jesus Kristus - hvem talte jeg om da? Om deg som ikke vet deg noe til frelse, uten Jesus Kristus og Ham korsfestet!
   Det er gitt alle mennesker uten unntak, men får Han ikke åpenbare vår fattigdom og uformuenhet som de kalte det i eldre dager, så får Han heller ikke formidlet det til oss. Men Gud på sin side har gitt oss dette fra evighet av, i sin Sønn, Jesus Kristus!

E.K.