Ved Hans død!
Mrk. 10, 32 - 34
32 De var nå på vei opp
til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, og de som
fulgte med, var redde. Han tok da igjen de tolv til side og begynte å
tale til dem om det som skulle hende Ham: 33 Se, vi drar opp til
Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de
skriftlærde. De skal dømme Ham til døden og overgi Ham til hedningene,
34 og de skal håne Ham og spytte på Ham, hudstryke Ham og slå Ham i
hjel. Og etter tre dager skal Han oppstå.
Jesus visste
alt på forhånd. «Han tok da igjen de tolv til side og begynte å tale til
dem om det som skulle hende Ham.» (v.32b).
«Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for
Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» (Hebr. 4,13). «Langt
bortefra forstår du min tanke,» vitner David. (Slm. 139,2).
Jesus kjente sine fienders tanker - og ikke minst, Han kjente Guds
råd, og visste nå at Hans time var kommet. Han kjenner også dine
fienders tanker. Han vet hvem som står Ham imot. Og de har bare fått en
kort tid, mens du som har fått ta din tilflukt til Ham, kan synge med i
sangen: «Min fremtidsdag er lys og lang, Den rekker bakom tidens tvang.»
Og grunnen til at du i denne dag kan synge så frimodig om denne åndelige
virkelighet, finner du i det Jesus her meddeler sine disipler: «De skal
dømme Ham til døden og overgi Ham til hedningene, og de skal håne Ham og
spytte på Ham, hudstryke Ham og slå Ham i hjel. Og etter tre dager skal
Han oppstå.» (v.33-34).
Her - og her alene - har du hele grunnen til din
frelse! «Kristus korsfestet, ei annet jeg vet, Han brakte soning da
døden Han led, Han er min frelse, min glede, min fred, inntil i dag, til
i dag.»
«- da døden Han led!» Du må aldri la noen få overbevise deg om at
frelsen består av noe mer enn det. Det er mange ting som kan følge på
dette, at du er frelst, men det er aldri noe mer som må til for selve
frelsen. Ser du det, da står du på klippen! For da ser du vel, at ingen
kan omstøte det som er skjedd! Og det skjedde jo for din skyld - du som
var så ødelagt at Herren ikke kunne få gjort noe ut av deg. Lever du
her, da lever også Han i deg!
Tenk litt på
dette at Han kjenner dine tanker! Nå og alltid! Blir du skremt av det?
Ikke om du kjenner Ham rett. Det vil si, har gjort opp din sak med Ham.
Da sukker du til Herren over dine dårlige tanker - synden som henger så
fast ved deg (Hebr. 12,1): Herre, du vet hvordan jeg er! Forlat meg mine
synder, og rens meg fra all min urettferdighet - etter ditt ord!
Hvilket ord er det? Vi kan bare nevne dette, blant så mange andre -
vi leser fra Luk. 22,19-20: «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav
dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til
minne om meg! Likeså tok Han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne
kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» «- som utgytes
for mange til syndenes forlatelse,» heter det i Mt. 26,28.
Hvordan kan vi tvile på at vi er frelst i Ham? Skal si synden han
fått gjort sin forferdelige gjerning i oss! Vi tenker vel helst på synd
som hor, tyveri, vold, mord osv., men den viser seg først og fremst i at
vi ikke kan tro Gud, før Han selv opplyser oss innenfra ved sin Hellige
Ånd!
Luk. 5,22:
«Men Jesus kjente deres tanker, og han svarte og sa til dem: Hva er det
dere tenker i deres hjerter?» Luk. 9,47: «Men Jesus visste hva for
tanker de hadde i sitt hjerte.» Luk. 24,38: «Han sa til dem: Hvorfor er
dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter?»
Han så de tanker som steg opp i deres hjerter. Han så
dem! Alt ligger nakent og bart for ham - og Han skal vi altså stå til
regnskap for, i følge Hebreerbrevet! Det er vel litt om å gjøre, at
det regnskapet er gjort opp før du kommer da, ikke sant? Litt om
å gjøre!
Det er dette Jesus meddeler sine disipler i teksten vår. Han sier
med andre ord: Jeg går nå for å gjøre opp regnskapet deres. Og så kan
dere følge etter meg!
Og hør hva Han sier skal skje, når dette regnskapet er gjort
opp - ja, hva skal skje da?: «Og etter tre dager skal Han oppstå!» Hva
innebærer denne oppstandelse for oss? Hør hva apostelen Paulus vitner om
det i Rom. 4,25: «- Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist
til vår rettferdiggjørelse.»
Først: Ser du at det er en som handler her? Han ble gitt!
Det var en som gav Ham! Du kjenner Joh. 3,16: «For så har Gud
elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne...» Det var ingen som tok
Jesus mot Hans vilje - nei, det var en som gav Ham! Gav Ham i dom og død
for våre overtredelsers skyld.
Og videre: «- ble oppreist!» Det var en som reiste Ham opp!
Og det var Ham som ikke fant noen skyld hos Ham, men kun fullkommen
rettferdighet og hellighet. Og Jesus sier noe i den sammenheng, som
viser oss hvem Han i virkeligheten er: «Ingen tar det (livet) fra meg,
men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og
jeg har makt til å ta det igjen.» (Joh. 10,18).
Men hvorfor gjorde Han dette? Hva betyr det for deg? Hva ble Han
oppreist til? Til din rettferdiggjørelse!
Når du ser etter den rettferdighet du har for Gud, hvor ser du hen
da? Ditt eget skrøpelige kristenliv? Går det an å finne noe der, som
skal gi en fullkommen frimodighet innfor en tre ganger hellig Gud?
Men når du ser på Jesus da? Finner du noe der, som skulle gi grunn
til noe mindre enn en fullkommen frimodighet innfor Gud?
«Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og
deres glede bli fullkommen.» (Joh. 15,11). Fullkommen glede! Det
er jo helt ufattelig, ikke sant? Men virkelig - for at min glede
kan være i dere, sier Han.
Hva var det vi hørte fra sangen i sted: «Han er min frelse, min
glede, min fred, inntil i dag, til i dag.»
Alt det du trenger for himmel og jord, det er skjedd i Jesus
Kristus - og gitt deg i Jesus Kristus!
Ja, det er
vel gitt til de som er verdige til det, tenker du. Da skal du få høre,
nå til slutt, hva Jesus sier om det: «For Menneskesønnen er kommet for å
søke og frelse det som var fortapt.» (Luk. 19,10). «- det som var
fortapt!» Hvor verdig er det?
Ja, men det var den gang jeg var en hedning, men nå er jeg jo en
kristen - og har vært det i mange år alt, og du skulle bare vite hva som
bor i meg.
Da har Guds ord et svar til det også, forstår du. Vi skal lese fra
Rom. 5,8-10, til slutt: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at
Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer
skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli
frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi
var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter
at vi er blitt forlikt.»
Ser du det, min venn! Ikke som du tenker: Så meget mindre nå
- men tvert imot så meget mer!
Ja, nå blir
det tredje gang jeg sier til slutt - men til slutt et par Pauli ord:
«Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da
er altså Kristus død uten grunn.» (Gal. 2,21). «For Guds nåde er
åpenbaret til frelse for alle mennesker.» (Tit. 2,11).
Guds nåde er det!
E.K.
|
