Herrens utsendte!
Joh.
1, 19 - 28
19 Dette er Johannes'
vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å
spørre ham: Hvem er du? 20 Da bekjente han og nektet ikke, han
bekjente: Jeg er ikke Messias. 21 Og de spurte ham: Hvem er du da? Er
du Elias? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte:
Nei. 22 Da sa de til ham: Hvem er du? - så vi kan gi dem svar som har
sendt oss. Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en røst av en
som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har
sagt. 24 De som var utsendt, var fariseere. 25 Og de spurte ham og sa
til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke
Elias eller profeten? 26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men
midt iblant dere står den dere ikke kjenner, 27 Han som kommer etter
meg, Han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for. 28 Dette
hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.
«Jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham.»
(v.19). Prester og levitter! Folk som var utdannet i Guds ord! Deres
utdannelse var teologi. Hele livet deres gikk med til granskning av
Guds ord. Og så står de altså fremfor Herrens sendebud her, og spør:
«Hvem er du?»
Vi vet jo også av Skriften, at apostelen Paulus engang var
fariseeren Saulus fra Tarsus. Det var før han møtte Jesus. Men hva
skjer når Jesus åpenbarer seg for ham? Og da må du huske på at han var
den som kunne vitne om seg selv: «Jeg gikk lenger i jødedommen enn
mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for
overleveringene fra fedrene.» (Gal. 1,14). Altså var han en
velutdannet skriftlærd, som i tillegg også levde i samsvar med det han
forkynte. Men hva hører vi når han møter Jesus, Herren? Jo, det samme
spørsmål som vi hører fra disse prester og levitter ute ved Jordan: «Hvem er du, Herre?» (Ap.gj. 9,5).
Det var ikke bare det at fariseeren, til tross for all sin
granskning og kunnskap i Guds ord, ikke kjente Herren, men får dette
svar av Herren, på sitt spørsmål: «Jeg er Jesus, Han som du
forfølger.» Altså var det ikke bare dette, at de ikke kjente
disse, men de forfulgte dem i tillegg. Johannes endte sitt liv for
denne verdslige lederen, Herodes - Jesus for de øverste jøder. Merk
deg dette: Johannes, denne utpregete lovforkynneren, ble tatt
av dage av den verdslige myndighet - altså, verden -
Jesus, Han ved hvem nåden og sannheten (evangeliet) kom, av de
religiøse.
En må jo lure på hvordan et menneske som gransker Skriftene, og lar
hele sitt liv dreie seg om å lære Herren å kjenne, kan ende opp som en
som tvert imot forfølger Ham. Kan det skje med meg og deg? Det er jo
det som er så viktig å vite. Hva som skjedde med andre personer, det
er ikke så viktig, men alt som står i Skriften er gitt oss til lærdom.
(Rom. 15,4).
Men nå står
altså disse prester og levitter plutselig overfor en som er utsendt -
og dermed også opplært - av Gud, av Guds Ånd! Og de kjente ham ikke!
Han var en fremmed for dem. Og ikke nok med det, også Han som han var en
forløper for, Messias selv, var ukjent for dem. Hør hva han sier til
dem her: «- midt iblant dere står den dere ikke kjenner.» (v.26).
Han sto altså midt iblant dem - de både så og hørte Ham, men kjente
Ham ikke ut fra de skriftene de hadde studert så inngående!
Hør hva Jesus sier ved et tilfelle - det kaster nemlig lys over
dette for oss: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi
du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for
de umyndige.» (Mt. 11,25).
Et menneske kan ikke fravriste Gud noe som helst, heller ikke ved
en høy intelligens eller nitidige studier - for hør: Av Gud kan du kun
få av nåde! Av Gud kan du kun få som gave! Den som gjør noen gjerning
for å få noe av Gud, han får ingenting! «Den som har gjerninger, får
ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som
ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige,
han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Slik priser også David
det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger.»
(Rom. 4,4-6).
Merk deg uttrykket: Uten gjerninger! Det du får uten gjerninger,
det må jo være nåde blott! Den som har gjerninger, får som noe han har
fortjent, leser vi her. Det vil altså si at å få av nåde er å få
ufortjent! Det er altså det som særpreger det! Har du noe
som helst i ditt liv, du kan peke på, som har bedret din situasjon
innfor Gud, ut over det som er gitt deg uforskyldt av nåde i Jesus
Kristus - ja, da har du jo gjerninger, og får ikke av nåde, men som
fortjent. Og hvordan vil det da gå?
Dette er så vanskelig å fange inn en gang for alle, for
oss - for det er jo ikke bare det at vi er uten gjerninger - det vil
si, gjerninger som er gode for Gud, men vi har det motsatte - vi har
gjerninger som er onde og syndige i Guds øyne. Da blir jo dette
absolutt ufortjent! Og som nevnt - det er nettopp hva det er! Har ikke det gått
opp for deg, da er Jesus like ukjent for deg, som Han var for disse
prestene og levittene. Ja, da er sann kristendom ukjent for deg,
og du er ingen kristen!
Kristen er jo ikke noe en blir, eller er fordi en selv regner seg
som det. Det er å være født av Gud ved sannhets ord, som det står.
(Jak.1,18). Og da er det jo viktig å vite, hva dette sannhets ord er.
Det står om det i Ef. 1,13: «I Ham har også dere, da dere fikk høre
sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere,
da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var
lovt.»
Hørte du hva dette sannhetens ord var? Det er evangeliet om din
frelse! Det vil altså si: Ordet om Jesus! Ordet om korset! Og hør
videre, hva som har skjedd med det menneske som er kommet til tro på
det. La oss bare først stanse noe for hva det vil si, å ha kommet til
tro på det, så kanskje du kjenner deg igjen i det: Det er det samme
som å ha tatt sin tilflukt til Jesus. Og i begrepet tilflukt til,
ligger jo at det er noe man rømmer til! Noe man søker skjul i! Og det
gjør man fordi, for å si det med en sanger: «Meg til frelse jeg intet
vet, Uten deg Guds Lam. Ene i din rettferdighet Skjules all min skam.»
Altså at du må oppgi alt ditt eget, og alt som er av denne verden, i
denne sammenheng, og fly til Jesus og Hans verk som eneste redning.
Kjenner du deg igjen i dette? «Nei, for all den ting jeg visste,
Kan jeg ei min Jesus miste!» Hør hva som har skjedd med deg - og dette
er du kalt til å tro - ikke fordi du opplever så enormt store ting,
men fordi Guds ord sier så: «- i Ham har også dere, da dere kom til
troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
Den Hellige Ånd får et menneske til innsegl, idet det kommer til
tro på Jesus! Det må du holde fast ved, for det er i samsvar med
Skriften, som du nettopp hørte. Vi vet jo at det er mange som gjør
spesielle handlinger for å få Den Hellige Ånd, eller få mer av Den
Hellige Ånd. Dette er i virkeligheten helligbrøde. De trenger til
omvendelse og syndenes forlatelse, for de har i virkeligheten forsøkt
å kjøpe Den Hellige Ånd ved gjerninger!
Vi leser i Skriften om en som hadde kommet med i en vekkelse,
trollmannen Simon, men som ville kjøpe Den Hellige Ånds gave for
penger, så han kunne gjøre de samme undergjerninger som apostlene. Hør
hva Peter møter ham med: «Måtte ditt sølv følge med deg til
fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! Du har
ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for
Gud. Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at
kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! For jeg ser at du
ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.» (Ap.gj.
8,20-23).
Hør hva Peter sier om dette Simon ville kjøpe: «- Guds gave!»
En kjøper da ikke en gave! En har altså bommet fullstendig på målet!
Det skal vi også vise ut fra Paulus' ord til galaterne: «Bare dette
vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden,
eller var det ved å høre troen forkynt?» (Gal. 3,2). Svaret er jo
gitt! Ser du hva det betyr for deg som er her nå? Du får det
uforskyldt av nåde alt sammen, eller du får ingenting!
Trollmannen Simon som vi nevnte, han ble slått av de ord
Peter møtte ham med - han skjønte at han hadde begått en alvorlig
synd, og så hører du: «Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for
meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!» (Ap.gj.
8,24). Du vil nok høyst sannsynlig møte Simon i himmelen en dag! Det
er forlatelse hos Herren! For alt som skulle til for at du og jeg
kunne forlates all synd, det har Jesus gjort! Det er nettopp det
Han har gjort! Det var nettopp derfor Han kom hit til jord! Gud
velsigne Ordet så det kan nå til hjertet ved Den Hellige Ånd!
Hør hvor fattig i seg selv,
denne store vekkelsesforkynneren Johannes – han som hadde Den Hellige
Ånd fra mors liv av – var: «Jeg er en røst av en som roper i ørkenen.»
(v.23). Ingenting i meg selv – kun en røst, og heller ikke denne røst
er min, men jeg er en røst av en som roper!
Det er slike Herren tar seg av – og det er slik det er fatt med dem
Herren tar seg av. De har ikke høye tanker om egen åndelighet, men de
har høye tanker om Jesus – Han som bar all din synd uten klage!
E.K.
|
