Messias' budbærer!
Mt.
11, 2 - 10
2 Da nå Johannes i
fengslet fikk høre om Messias' gjerninger, sendte han bud med sine
disipler og spurte Ham: 3 Er du den som skal komme, eller skal vi
vente en annen? 4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell
Johannes hva dere hører og ser: 5 Blinde ser og lamme går omkring,
spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet
forkynnes for fattige. 6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg. 7
Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes:
Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden? 8
Eller hva gikk dere ut for å se? - en mann kledd i fine klær? Se, de
som bærer fine klær, er i kongenes hus. 9 Men hva gikk dere da ut for
å se? - en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet. 10 Det
er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han
skal rydde din vei for deg.
«For Guds
folk er hvilen tilbake,» heter en sang i Sangboken. I et av versene
der leser vi: «Her går de foraktet, har møye, Anfektelser, strid og
besvær.»
Det var ikke så mye av det i Johannes' liv, der han sto midt i
tjenesten. Om han ikke hadde så store tanker om seg selv - det er jo
han som sier om sitt forhold til Jesus: «Han skal vokse, jeg skal
avta» (Joh. 3,30) - så hadde han en høy stjerne hos folket. Vi leser
jo, at fariseerne og de skriftlærde ikke torde si noe ufordelaktig om
Johannes, for de fryktet for folket. «For alle mente om
Johannes at han virkelig var en profet.» (Mrk. 11,32).
Også fariseerne og de skriftlærde - selv om de ikke likte ham noe
særlig, for han vitnet jo om Jesus, og Jesu vei, fremfor - ja, i
stedet for dem, og deres - så var han uangripelig for dem.
Hans tjeneste satte hele Israel i kok - en vekkelse vi best forstår
litt av, idet vi leser i Skriften: «Da drog Jerusalem og hele Judea og
hele landet ved Jordan ut til ham og ble døpt av ham i elven Jordan,
idet de bekjente sine synder.» (Mt. 3,5-6). Og han talte til og med
landshøvdingen like opp i ansiktet, og minnet ham på at han levde i
synd! (Mrk. 6,18).
Og nå sitter han altså her, i et mørkt fangehull. Det som nok slet
mest på Johannes i denne situasjonen, var høyst sannsynlig denne
nærmest rungende stillheten fra Guds side. Hvorfor kom ikke Jesus og
besøkte ham? Det er jo tydelig av denne teksten, at han fikk ha besøk
av sine disipler. Hvorfor kom ikke Jesus! Dag etter dag gikk, og Han
kom ikke. Kunne Han være Messias, som behandlet ham så tøft? Han hadde
jo stått i tjeneste for ham!
Tenk Johannes - den største født av kvinner, som det står (Mt.
11,11 og Luk. 7,28) - måtte bli frelst av nåde! Det gikk ingen
særlig vei for ham inn i Guds rike - det vil si, i himmel og salighet.
Hans tjeneste, og troskap i tjenesten kunne ikke frelse ham!
Hvorfor måtte en mann som Johannes også gå den samme vei som deg,
inn i himmelen! Jo, det ligger også i dette Jesu vitnesbyrd om ham -
født av kvinner! Han var altså ikke avlet på guddommelig vis,
slik som Jesus, men på samme vis som du og jeg. Og dermed hadde han
også del i det samme fall, som du og jeg.
Han hadde Den Hellige Ånd fra mors liv av (Luk. 1,15), og vi leser
fra Luk 1,41: «Og det skjedde at da Elisabet (Johannes' mor) hørte
Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv.» En påminnelse og en
advarsel til dem som hevder at et spedbarn ikke kan tro! De er ellers
flinke til å hevde og forkynne at ingenting er umulig for Gud! Men
slik ender det, når man gjør troen til noe som stammer fra en selv, og
ikke er en Guds gave! Vi skal gi dem rett i det, at her var det
riktignok ikke et spedbarn som trodde, og merket Jesu nærvær,
men et foster - om det gjør saken bedre for dem. Jeg ville ikke
tro det!
Jesus sier - som allerede nevnt - at Johannes var den største født
av kvinner, men Han sier også noe mer i den forbindelse: «Men den
minste i Guds rike er større enn han.» (Mt. 11,11 og Luk. 7,28).
Det var ikke bare mange i Guds rike, som var større enn Johannes -
men alle! Den minste der var større enn ham! Det var vel
noe for den store vekkelsesforkynneren å innse det! Skal du inn der
Johannes, da må alt ditt eget legges av, og så må du gå inn på en
annens regning! Heller ikke Johannes kom igjennom dette nåløyet Jesus
talte om!
Nå skal vi jo ikke holde oss til drømmer, men jeg hadde engang en
drøm som er illustrerende i denne sammenheng iallfall: Jeg satt i en
togkupé - som jeg jo ofte gjør i
virkeligheten også - og fant ut at jeg ville inn i neste kupé,
men da jeg kom til døra, så var den så usannsynlig trang. Jeg prøvde å
komme sideveis igjennom, og snart på den ene måten, snart på den
andre, men til mer jeg strevde dess trangere ble den, og jeg kjente
panikken begynte å komme!
Vi kan jo spørre: Vil du bli noe stort i Guds rike? Eller vil
du i det hele tatt bli noe som helst i Guds rike? Da må du først regne
på kostnadene! Det minner Jesus oss på, ved et tilfelle. (Luk. 14). Du
har jo hørt Jesu ord: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom
et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike!» (Mt. 19,24; Mrk.
10,25; Luk. 19,25).
Men så sier jo Jesus også i den forbindelse: «Men alt er mulig for
Gud!» Og da er det likesom så greit igjen! Så det så greit ut for
Johannes, der han satt? Og det endte jo ikke der - en dag sto
plutselig bøddelen i døra, med sverdet i hånda!
Ingenting er umulig for Gud - ja, takk og lov for det! Men hør nå
Herrens ord: «- ingen av dere kan være min disippel uten at han oppgir
alt han eier.» (Luk. 14,33).
Det er jo dette som skjer! Alt det du
eier, må du bytte i det Han eier! Og desto mer du eier,
desto vanskeligere blir jo det! Så blir det bare mulig for Gud! Så
står det så fint her om Johannes: «- da sendte han bud med sine
disipler og spurte Ham!» Og spurte Ham! Nå stolte ikke Johannes
lenger på noe som helst som kom fra ham selv - nei, ikke på noe annet
enn det som kom direkte fra Ham (Jesus).
Og han får svar - Jesus gjorde tegn og under for å stadfeste for
folket, hvem Han var, men det er noe i dette svaret vi skal stanse
særlig for: «- evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som
ikke tar anstøt av meg.» (v.5-6).
Du har hørt hva Per Nordsletten skriver i sangen: «Vår store Gud
gjørs store under, Det største har Han gjort mot meg» - når da? - «Den
dag Han kastet mine synder I nådehavet bakom seg, Og meg utvalgte til
sin brud, Å du forunderlige Gud!»
«Og meg utvalgte til sin brud!» Meg! Hvem er den mann
som har skrevet dette? Det er han som i en annen av sine sanger
skriver: «Kan du have meg kjær, Selv så heslig jeg er? Da er du
en forunderlig Gud!» Evangeliet forkynnes for fattige! Og
mottas av fattige! Også Per Nordsletten måtte igjennom dette
nåløyet ved et Guds under!
«Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Først forkynner Han
at evangeliet forkynnes for fattige - og merk deg: - for
fattige! - og så kommer altså dette: «Og salig er den som ikke tar
anstøt av meg.» Som ikke tar anstøt! Hører du det, du fattige? Det er
det du er kalt til, når du hører evangeliet for fattige - å ikke ta
anstøt! Å ikke unndra deg til fortapelse, som det står i Hebr. 10,39.
Og merk deg også hva som sies i verset før - i det 38 vers: «- dersom
han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.»
Du er også i kveld kalt til å tro dette evangelium som forkynnes
for fattige, du som kjenner deg så fattig, at du vanskelig kan tenke
deg at Jesus i det hele tatt ville se i din retning. Det er nettopp
det Han gjør med dette budskapet - det er evangeliet for fattige!
Det er så vanskelig for oss dette - for vi ser etter det som er
stort og fint i verdens øyne, og kan derfor vanskelig tro, at Jesus
vil ha med elendige folk å gjøre. De som det ikke lykkes for!
Det er jo dette det pekes på i teksten her også - og det er Herren
selv som taler: «- hva gikk dere ut for å se? - en mann kledd i fine
klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.»
Slik har jo som oftest disse såkalte «kirkens menn» menget seg med
de store, opp gjennom historien. Befunnet seg der oppe blant
makteliten. Men Jesus vandrer ennå blant de elendige Han!
Det skal du ta deg til hjerte, i kveld! Det vil si - ikke ta anstøt
av Ham!
Det var mange i
Israel som ikke tok anstøt av Jesus, og ble frelst, men de aller
fleste gjorde det - også av de fattige! De som evangeliet i første
rekke ble forkynt for!
Det er tragisk! Men tenk på alle dem - alle de som var og kjente
seg vel så fattig som du gjør - ja, som ikke fant noe å bygge på - som
i dag synger lovsanger i himmelen til Ham som kjøpte dem til Gud med
sitt blod!
Vi må for all del ikke la det gå oss forbi! Ikke her i kveld, og
heller ikke siden!
For Herren lyver ikke for oss!
E.K.
|
