Tiden er fullkommet!
Mrk. 1, 14
- 15
14 Men etter
at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds
evangelium. 15 Han sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær.
Omvend dere og tro på evangeliet!
«Etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus!» (v.14). Hvorfor satt
Johannes nå i fengsel? Jo, på grunn av forkynnelsen. På grunn av det ord
han bar frem på Guds befaling - Guds ord. Nå hadde de vel fått bukt med
det! Nei, nå ble det sett fra deres side, verre enn noen gang før, for
nå kom Jesus. Vi vet jo hva oppstand det ble i Israel ved Hans
virksomhet.
Så forfulgte de Ham, og fikk til sist naglet Ham til et kors, noe
som jo var et rop ut til jødene om, at denne mannen er slett ingen
kommet fra Gud, men tvert imot - bare se, Han henger på et tre, Han er
altså under Guds forbannelse som vi kan lese av Gal. 3,13, som igjen er
et sitat av 5 Mos. 21,23. Djevelen visste hva han gjorde, da han fikk
Jesus korsfestet - eller rettere: Han trodde han visste det! Han visste
hvilken virkning det ville ha på jødene, han som var virksom i dem som
brakte Jesus til en død på korset! At det var vår - min og din -
forbannelse Han bar, det må Guds Ånd åpenbare oss.
Hva så da Jesus nå var brakt av veien? Nå hadde de vel fått bukt
med denne forkynnelsen av riket? Men nei, nå hadde de selv, uten å
verken ville det eller forstå det, åpnet vei for at Den Hellige Ånd
kunne ta bolig i et hvilket som helst menneske - og det var nettopp det
som skjedde, nå kom Han og fylte disiplene og mangfoldige i tillegg til
dem, ved et tilfelle så mange som tre tusen på en dag kan vi lese!
(Ap.gj. 2,41). Vi kan jo spørre: Ble det verre enn noen gang før?
Men så skjer det, at denne motstands ånd begynner å forfølge dem
som har Den Hellige Ånd, med det resultat at de spres ut over hele den
da kjente verden, og bortenfor den. Og etter hvert nådde de helt opp til
oss.
Gjennom hele historien har djevelen ved sine villige representanter
forfulgt evangeliet - noen ganger brutalt med sverd, og andre ganger
gjennom filosofer og andre kloke mennesker, som har kjempet for å
overbevise sine medmennesker om at det går da ikke an for opplyste
mennesker å tro på noe slikt.
Paulus, han som selv hadde vært en av disse forfølgere av evangeliet,
han satt nå selv som fange på grunn av den samme forfølgelse, og da sier
han noe som gir oss en grei forklaring på det vi nå har vært innom: «For
dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som
en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.» (2 Tim. 2,9).
Vi leser fra Luk. 24,45-47: «Da åpnet Han (Jesus) deres forstand,
så de kunne forstå Skriftene. Og Han sa til dem: Så står skrevet, at
Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i Hans
navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle
folkeslag, fra Jerusalem av.»
Det var altså besluttet i Guds råd - derfor har de ikke kunnet
stanse dette Ordet til denne dag! I Åp 14,6, leser vi om en engel: «Jeg
så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et
evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner
og stammer, tungemål og folk.» Altså helt til det siste, skal dette Guds
ord forkynnes.
Hvilket Guds ord er det? Jesaja forkynner i sin tid: «Mange
folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg,
til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier, og vi vandre på
Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.»
Dette er sitert i Mt. 4,2. Hvilken lov er det som skal utgå fra Sion? Er
det loven - den som jødene forsøkte å rettferdiggjøre seg selv ved, og
mange etter dem? Nei, hør! Nå skal du få høre om en lov den tidligere
lovtrellen Paulus hadde møtt: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus
frigjort meg fra syndens og dødens lov.» (Rom. 8,2). Livets Ånds lov!
Altså ikke den lov som bringer død, men den som bringer liv! Liv og
salighet!
«- i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for
alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Ikke noe menneske blir frelst uten
omvendelse! Men er det din omvendelse som er din frelses grunn? Altså at
du vil høre Jesus til. At du vil følge Ham osv. Kan vi, i noen som helst
slags sammenheng gi Gud noe som er fullkomment for Ham? Hvor mye er det
verd dette som er grunnet i vår vilje? Guds ord sier om vårt hjerte:
«Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem
kjenner det?» (Jer. 17,9).
Kan det komme noe ut av dette som kan kalles godt for Gud! Nei! Hva
består da denne omvendelsen i - den som Gud har behag i. Når det ikke er
en moralsk forbedring, hva er det da? Om du gikk ut på gatene og spurte
folk om, hva kristen omvendelse er for noe - så kan du være sikker på at
de fleste ville svart, en moralsk forbedring. Altså at man slutter med
noe, og begynner med noe annet. Altså, eventuell følge av omvendelsen
blir sett på som omvendelsen selv. Det lyset du ser av den pæra der oppe
under taket, det er ikke strømmen - det er en følge av den.
Hva er da omvendelsen? Det er troen på syndenes forlatelse! Det er
troen på evangeliet! Som Paulus skriver det til romerne: «Vet du ikke at
Guds godhet driver deg til omvendelse?» Guds godhet driver deg
til omvendelse! Er ikke evangeliet - Jesu Kristi gjerning her på jord
til synderes frelse - nettopp en åpenbaring av Guds godhet? Men merk deg
hva Paulus begynner med å si, i den sammenheng, så vet du hva du skal
vokte deg for fremfor noe annet: «Eller forakter du Hans rikdom på
godhet og overbærenhet og tålmodighet?» (Rom. 2,4). Vokt deg altså, så
du ikke er blant dem som forakter evangeliet!
Da vet du altså hva omvendelse er, og da vet du vel også om du er
omvendt! «Til deg overgir den vergeløse sin sak, for den du vil se til,
det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet
over ditt ord.» (Slm. 10,14; Jes. 66,2).
Det er nettopp slik en sann kristen ser seg selv, overfor dette
veldige å skulle nå himmel og salighet, inn til fortrolig samfunn med
den levende Gud, i kampen mot synden som henger så fast ved ham:
Vergeløs!
«For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.» Når skal
dette skje? Det er det du ser ifølge Jesu egne ord her - det har skjedd:
«Tiden er fullkommet!» Og så sier Han dette som vi allerede har stanset
noe for: «Omvend dere og tro på evangeliet! Mye av den
forkynnelse vi er utsatt for deler dette opp i to - altså taler om dette
som om det er to forskjellige ting. Som om omvendelse skulle være noe
annet enn å tro evangeliet!
Hva skal vi dømmes etter, du og jeg? Den dag vi måtte stå for Gud,
skal vi da få forskjellig dom etter hvem av oss som har syndet mest
eller minst? Det er slik det naturlige menneske ser det. Det kan ikke se
det annerledes enn at det har noe med dette å gjøre. Men hør nå hva
Paulus skriver om det: «- på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos
menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.» (Rom. 2,16).
Altså ikke etter de åpenbare synder - det som er synlig for alle, men
det skjulte hos mennesket - det bare Gud ser og kan bedømme rett.
Etter mitt evangelium!
Når fariseerne og de skriftlærde møtte Jesus, da ble det skjulte
hos dem åpenbart! Når du møter evangeliet - ikke en Jesus du forestiller
deg i og etter din egen tanke, men evangeliet - da åpenbares det
skjulte hos deg! Forakter du det, eller tar du imot det med glede?
Tror du dette kan skjules på den siste dag, der du står for Ham som
har øyne som ildsluer? Tror du det er skjult for Ham her og nå?
Ditt forhold til evangeliet, det er ditt forhold til Gud! Å du,
hvor godt det er for et barn som har syndet imot sine foreldre å vite,
at dersom jeg kommer til dem og sier det som det er, så tilgir de! Et
slikt barn elsker sine foreldre, ellers så må det være sykt!
Det er evangeliet som letter børa di, ikke sant? Å hør da ordet om
Jesus og Jesu ord: «Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus
til Galilea og forkynte Guds evangelium!« Hør!: Han forkynte Guds
evangelium! Om dette skriver apostelen til efeserne: «- evangeliet
om deres frelse!» (Ef. 1,13). Og videre: «Han (Jesus) sa: Tiden er
fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på
evangeliet!» Tro evangeliet om din frelse!
E.K.
|
