Fra
evighet av
Ef. 1, 1 - 14
1 Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i
Efesus, som tror på Kristus Jesus. 2 Nåde være med dere og fred fra
Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 3 Lovet være Gud, vår Herre
Jesu Kristi Far, Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse
i himmelen i Kristus. 4 For i Ham har Han utvalgt oss før verdens
grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for
Hans åsyn. 5 I kjærlighet har Han forut bestemt oss til å få barnekår
hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, 6 til pris for
sin nådes herlighet, som Han gav oss i Den Elskede. 7 I Ham har vi
forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse, etter Hans nådes
rikdom. 8 Denne nåde har Han gitt oss i rikt mål, med all visdom og
forstand, 9 da Han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt
frie råd, som Han forut fattet hos seg selv, 10 om en husholdning i
tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i
himmelen og det som er på jorden. 11 I Ham har vi også fått del i
arven, etter at vi forut var bestemt til det etter Hans forsett som
setter alt i verk etter sin viljes råd, 12 for at vi skulle være til
pris for Hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus. 13 I Ham
har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres
frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til
innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, 14 Han som er pantet på vår
arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.
Dette avsnittet i Guds ord er så mettet på innhold, at det er nærmest
umulig å bare skulle holde en kort preken ut fra det. Det er som om en
utsultet skulle stå foran et gedigent spiskammer - hva skal jeg velge
ut? Hvor skal jeg begynne!
Det er særlig tre ting som stanset meg, da jeg hørte disse versene
bli lest opp et sted jeg var, men først la meg få peke på noe bestemt,
når det gjelder hele avsnittet: Hvem er det som handler her, og hvem
er det som mottar? Hvem er den aktive, og hvem er den passive? Hør
nå!: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren
Jesus Kristus!» «Han som har velsignet oss med all åndelig
velsignelse i himmelen i Kristus.» «I Ham har Han utvalgt oss.»
«I kjærlighet har Han forut bestemt oss.» «- til pris for sin
nådes herlighet, som Han gav oss i Den Elskede.» Hør nå på
dette verset!: «I Ham har vi forløsningen ved Hans blod,
syndenes forlatelse, etter Hans nådes rikdom.» Tre ganger i
dette korte verset understrekes det hvem som er den virkende her.
Videre: «Denne nåde har Han gitt oss.» «Han kunngjorde
oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som Han forut
fattet hos seg selv.» «I Ham har vi også fått del i
arven, etter at vi forut var bestemt til det etter Hans forsett.»
«I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere
kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
Har du hørt på maken! Jeg vil spørre deg: Hørte du dette da du
leste igjennom det avsnittet? Det står der alt sammen!
Å du, hvor lite viktig du blir her. Din innsats, din gjøren og
laden! Du vet, dess mer du vokser i nåde og kjennskap til den Herre
Jesus Kristus, dess mer fyller Han hele synsranden. Men så ser vi jo
så mye åndelig vekst iblant oss, hvor det er den kristne selv som
fyller hele synsranden. Hvem er det som står bak en slik vekst, da? Du
kan jo få svare på det.
Men det første som stanset meg i denne teksten, denne gang: Hellig
og ulastelig. Når, min venn? Du som strever så med deg selv - dine
skavanker, dine tilbøyeligheter, din synd og skrøpelighet - Guds ord
sier deg her, at du er hellig og ulastelig! Du som tror på
Kristus Jesus, som han sier, apostelen her. Det vil si, du som tar din
tilflukt til Ham. Og så kommer dette, som blir så veldig for den som
får se noe inn i det: Når ble du det? Når ble du hellig og ulastelig
for Guds åsyn? Nå må du endelig høre svaret - ikke la noe forstyrre
deg her: «Før verdens grunnvoll ble lagt!» (v.4). Det er lenge siden
det - ja, det var før tid og rom! Det ble nemlig besluttet i Guds
evige råd! Vi leser her at «Han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet»
- sin viljes hemmelighet! Den er nå blitt kunngjort oss! - «etter sitt
frie råd, som Han forut fattet hos seg selv.» (v.9).
Måtte Han få lære oss - ved sin Hellige Ånd - å lese Hans ord! Hør!:
«For i Ham har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at»
- altså, for at vi ved det - «skulle være hellige og ulastelige
for Hans åsyn.» (v.4). Altså, ikke ved at du får skikk på deg selv, og
ditt såkalte kristenliv, nå! Heller ikke ved at Gud får skikk på deg
nå! Nei, ved denne utvelgelse i Jesus fra før verdens grunnvoll ble
lagt! Jeg sa med hensikt, ditt såkalte kristenliv, for mye av
det som kalles kristenliv er i virkeligheten ikke annet enn
trelldomsliv under loven. Det er altså noe du forsøker å stable på
beina ved hjelp av lovens påbud og forbud! Ved det kan du aldri få noe
til å bestå for Gud!
Og så det andre:
Sannhetens ord - hvilket ord er det? Det er jo viktig å vite, for
som apostelen Jakob vitner om det, er den kristne født ved sannhets
ord. (Jak. 1,18).
Det peker altså apostelen så klart på her i teksten vår - det er
«evangeliet om vår frelse!» (v.13). Det er altså evangeliet som
gjenføder et menneske! Det er jo også beskrevet som «Guds kraft til
frelse!» (Rom. 1,16). Hva er evangeliet - hva er sannhetens ord? At
Han utvalgte deg - i Jesus Kristus - før verdens grunnvoll ble lagt, og
«da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født
under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi
skulle få barnekår.» (Gal. 4,4-5). Vårt barnekår hos Gud er kjøpt oss,
ved Jesu Kristi lovoppfyllelse og dyre blod! Og dette ble Han utvalgt
til i Guds evige råd, før verdens grunnvoll ble lagt!
Når evangeliet stiger frem i all sin herlighet for oss mennesker,
stiger også spottens ånd frem, som sier: Men da kan vi jo bare synde da
- for alt er jo allerede gjort ferdig for oss! Jeg vil spørre deg, som
tenker i de baner: Har Gud lært deg å synde? Lærer Han deg å synde i
dag? Nei, Han gjør nok ikke det! Han sier i dag, som Han alltid har
gjort: Den som synder skal dø! (Esek. 18,4; 20). Gud er uforanderlig i
alle ting - også i dette - det var nettopp derfor Han måtte sende Jesus
til jord. Nei, det er ikke frihet til å synde vi forkynner, men en åpen
favn for syndere! Det vil si, den som har syndet! Takk Gud, for
denne åpne favn! Den favn som er åpen for synderen som kommer flyende
for den sytti ganger sjuende gang. Jeg er som kristen - som et løskjøpt
Guds barn - kommet i den stilling, at jeg rømmer både fra synden og
syndens følger, for den er blitt min sjels fiende! Det har den alltid
vært, men nå er jeg også blitt klar over det! Men sannhetens ord har
ledet meg inn i denne åpne favn! Dette tilfluktssted for syndere.
Og så det tredje:
Fått Den Hellige Ånd. Når skjedde det? Det er en viktig ting - ikke
minst i vår tid - å være klar over hva Guds ord lærer om dette. Nå når
vi kan høre langt inn i såkalte lutherske kretser, at du kan ha kommet
til tro på Jesus, men ennå ikke fått Den Hellige Ånds fylde. Har du hørt
slikt! Det er renspikka vranglære! Det skal du være klar over.
Nå skal det ikke holdes noen bibeltime over dette her og nå, men vi
skal bare stanse for det klare ord vi møter i teksten her. «Et Guds Ord
kan ham binde,» sier Luther i en sang om Satans lumske angrep. Og dette
er et av Satans lumske angrep på de troende, det må du vite. Han kommer
alltid til den troende og forkynner: Det er noe du ennå mangler! Merk
deg det! Så forfører han deg til å ete en annen frukt enn den Gud har
rakt deg fra sin himmel. Hør nå, hva Herren sier deg gjennom sin apostel
her: «- i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til
innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, 14 Han som er pantet på vår arv.»
(v.13-14).
Når fikk du Den Hellige Ånd? Var det som et tillegg etter at
du hadde kommet til troen? Nei, da du kom til troen, vitner
Ordet! Hold deg til det! Du har Den Hellige Ånd boende i ditt hjerte!
Begynn å regne med det - for Herren bedrar deg jo ikke! Slik er det! Ja
men, om det nå er sant det, at Den Hellige Ånd bor i meg - ja, at Jesus
selv bor i meg, da skulle jeg vel merke det mer enn jeg gjør? Hvem har
sagt det? Den Hellige Ånds primære oppgave er jo ikke å gi deg merkelige
opplevelser og salige følelser, så du skal knytte din ånd til det, men å
herliggjøre Jesus for deg, så du blir bevart i troen på Ham.
Når det gjelder Krist, Guds Ånds iboen i deg, så er det jo noe du
skal tro - det vil si, regne med, rett og slett fordi Guds ord sier så,
og ikke fordi du opplever det! Var det ikke så, ville du aldri nå frem
til himmel og salighet, men være overlatt til ditt eget sinn, og dine
egne tanker, på din egen vei!
Som en sa det: Du ser
på freden (som er Jesus selv), og en fredsdue setter seg på hjertet
ditt, du ser på fredsdua og den flyr bort. Ja, slik kan det vel også
sies, selv om alle bilder halter. Men enten du føler noen fred eller
ikke, vitner Guds ord at «Han gjorde fred ved blodet på Hans kors.»
(Kol. 1,20).
Han gjorde fred! Han har altså utført en spesiell
handling, for at du skulle ha fred!
Takk Gud, for dette ord!
E.K.
|
