For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i advent

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Min gjenløser lever!

Job 19:25 - 27

   25. Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå frem på støvet. 26. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, 27. Han som jeg skal skue, meg til gode, Han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel.

   La oss først av alt spørre: Hvorfor er vi kommet sammen om Ordet her nå? - Og hvorfor kommer vi i det hele tatt sammen om Ordet, noen gang? Jo, det er jo for å bli styrket i troen, eller det er en lengt etter å komme til tro, og vi søker denne bekreftelsen i Ordet vi sitter ned for å høre. - Og det er jo en god ting.
   Men det vi kanskje ikke er så obs på, det er at det alltid er en risiko ved å sitte ned og høre et menneskes utleggelse av Ordet, og det er heller ikke noen liten risiko - det er ditt liv, det evige som er på spill. Det er hva det står om, hver gang!
   Da begynner det å gå opp for deg, hvor viktig det er hva du hører, ikke sant? - For det du hører vil sende deg én av to veier, hvorav den ene fører til en åpen himmeldør, til Jesus stående og ventende på deg ved Faderens høyre hånd, til en åpen Faderfavn - og den andre til en stengt dør, til det ytterste mørke, ned i avgrunnen. - Og tenk bare hvilken forferdelig smerte for deg, om dette gikk opp for fullt, uten snev av noen tvil mer: Himmelen er stengt for meg for evig! – Jeg nådde ikke frem!

   Hva har så Jesus å si til deg, når du nå setter deg ned for å høre det som blir forkynt? Hør nå godt etter, for nå er det Jesu egne ord du hører, akkurat slik som de ble uttalt her på jord en gang: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver.» (Matt 7:15). Og: «Mine barn, la ikke noen forføre dere!» skriver Herrens apostel. (1 Joh 3:7).
   Se, her har du ord til deg fra Ham som din sjel ligger så på hjertet, at Han ikke sparte på noe for å berge deg. Først direkte fra Hans egen munn, og så gjennom sin apostel. Det er som om Han roper navnet ditt nå, og alltid, der du beskjeftiger deg med det som hører det åndelige og evigheten til: «Thomas! Eva! John! – Vokt deg for de falske profeter! - La ikke noen forføre deg!» 
   Og merk deg formuleringen: Vokt deg! - La ikke! Du blir medansvarlig! Det er altså ikke bare forførerens skyld, men også din, dersom du lar deg forføre!
   Det er jo problemet i dag, at kristenfolket er så godtroende - de setter seg ned og tar imot snart alt som blir servert, og særlig - og her ligger den særlige fare for oss alle - når det smaker vårt kjød, når det åpner oss en bredere og mer bekvem vei. En slipper å ta det så nøye, en kan fortsette som før med dette og hint, som en til nå har kjent en dom over, en slipper å bli forfulgt og holdt for en særling av andre, en slipper å bli satt utenfor det gode lag og lignende.

   Vi kan ikke gå særlig inn på all slags forførelse her, det vil føre for langt. - Satan er i sannhet en tusenkunstner, så da skulle vi ha et bra stykke vei å gå, om vi satte oss det fore - men vår kjære venn Job, peker helt klart på én av dem for oss her - og den skal vi merke oss nøye, da den er en vi stadig møter i dag.

   «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå frem på støvet!» (v.25).
   Hør denne veldige frimodigheten hos Job: Jeg vet! - sier han. Her røpes det ikke et fnugg av tvil - nei, min gjenløser Han skal stå frem som den siste på støvet. Når alt annet er gått til grunne, da skal fremdeles Han stå der. 
   Og det er altså ikke bare det, at Job tror dette om denne mektige person - han tror noe mer enn det, og det ser vi i dette, at han kaller denne mektige overvinner av alt annet for min gjenløser. Like viss som han er på, at Herren skal overvinne og stå igjen som en seierherre over alt, like viss er han på sin egen frelse.
   Ser du det? - Du som også har satt ditt håp til Ham. Er det Hans seier, eller er det din du har til grunnlag for din frelsesvisshet? Er det noe du har funnet i deg selv, i ditt eget? Noen kvalitet, noen tro, eller noe Herren har virket i deg - ja, da har du nettopp latt deg forføre. Men er det Han, hva Han er for deg som menneske, og hva Han har gjort for deg som menneske - ja, da kan også du være viss som Job, og si de samme ord, med den samme frimodighet. Da har du sann frelsesvisshet!
   Når Guds ord taler om vår seier, da er det ikke tale om noe annet enn dette, at vi ved troen - som er en Guds gave - blir værende i Ordet om Jesus. Nettopp det budskap om Hans frelse og seier!
   Men hva slags forførelse og vranglære er det nå Job avslører ved denne sin frimodige ytring? Og nå skal du være klar over, at det er Guds ord du har med å gjøre, og ikke bare forskjellige meninger i forskjellige retninger innenfor kristenlivet. Da heter det gjerne: Ja, jeg vet at lutheranerne mener det, men pinsevennene mener slik osv. - Nei, dette er noe Guds ord åpenbarer for oss, og det er ganske enkelt. Hva slags tilstand var det Job befant seg i, da han kom med denne ytring? Det vet du vel? - Jobs situasjon i det ytre er jo kjent nok for oss alle - det var en lidelse som få, og endatil da det kom så langt for Job, at det sviktet for ham, og han forbannet den dagen han ble født, omtaler fremdeles Herren han som: Min tjener Job! Han var en mann som gjennom det hele var gjenstand for Guds gunst og velsignelse. Og så våger de seg altså frempå med, at en troende ikke skal være syk! - Ikke lide her på jord! At det er fordi de har for liten tro. Var det liten tro som lå bak dette Jobs utsagn her? Det var en ytring som enhver kristen nærmest må ta sats for å gjenta etter ham. 
   Men så vil de nok si: Ja, men Job levde i den gamle pakt, alt ble annerledes etter at Jesus hadde vært her!    
   Vi skal først spørre: Sprang Jobs ytring ut av at han etter hjertet levde i den gamle pakt? - Var det ikke nettopp Jesus han så, og vitner om her? Jo visst var det så. Akkurat som det var med Abraham og de andre frelste i den gamle tid, som Jesus sier: «Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg!» (Joh 8:56). Han så den så klart, at han gledet seg!

   Men bare for å ta brodden av det argumentet én gang for alle, så la oss flytte til tiden etter at Jesus hadde vært her på jord. Først hører vi av Paulus, der han et sted skriver om sine medarbeidere: «Erastus ble igjen i Korint. Trofimus etterlot jeg i Milet fordi han var syk (2 Tim 4:20). Neimen, var han syk! Det må da ha vært en elendig kristen, og en dårlig tro! Og ikke engang Paulus, han som endatil oppreiste døde, kunne hjelpe ham i dette tilfelle. 
   Og så leser vi et annet sted, der Paulus skriver til Timoteus: «Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommer du så ofte lider av.» (1 Tim 5:23). Det var da svært! - Ikke bare var det en dårlig mage, men sykdommer - altså opptil flere forskjellige - som han ofte led av!
   Dette må da ha vært en elendig kristen! La oss høre hva Paulus sier om ham: «Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus.» (1 Kor 4:17). Det kan vel ikke være noen hvem som helst Paulus omtaler og bruker slik!
   Et annet sted leser vi: «Når Timoteus kommer, sørg da for at han kan være hos dere uten frykt! For han gjør Herrens gjerning, likesom jeg.» (1 Kor 16:10). Likesom jeg, skriver apostelen her. 
   Atter et annet sted: «Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro.» (1 Tess 3:2). Nei, tenk det, de sendte den skrøpelige Timoteus, han med alle sykdommene, for å styrke dem og formane dem om deres tro!
   Du kan selv slå opp i en Bibelordbok og se, hva som ellers står om Timoteus. - Vi skal bare nevne et sted til, hvor Paulus skriver til filipperne, at han skal sende Timoteus til dem, og da leser vi: «Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere, for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. Men hans prøvede troskap kjenner dere. Som en sønn hjelper sin far, slik har han stått sammen med meg i tjenesten for evangeliet.» (Fil 2:20-22). Ikke bare roser Paulus ham, men han setter ham fremfor alle andre! – Også han Timoteus da, med den dårlige magen og alle sykdommene!
   Jeg har ofte tenkt på det, når jeg hører denne vranglæren: Hva har disse menneskene tenkt å dø av en gang, når en kristen ikke skal bli syk overhodet? – I en ulykke? 
   Jeg skal stanse litt til ved det. De sier at vi ikke skal ha sykdom, fordi Jesus bar våre sykdommer. Men Jesu bar jo også vår død! Og vår synd! Men hvem er så åndelig blind og vanvittig, at han vil hevde seg selv uten synd, og at han aldri vil avgå ved den fysiske, legemlige død? La det være nok. 
   Hva skal du gjøre i forhold til denne forkynnelsen? - Du skal ikke gå dit hvor den lyder. Og lyder den der du er, så skal du rømme derfra som du ville gjort for en slange! Ikke lek med dette, ikke vær godtroende!

   Hør Jobs vitnesbyrd: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå frem på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud!» (v.25-26).
   Her er ikke mye tvil å spore. - Og det til tross for Jobs trengte situasjon. Og hva var så årsaken til dette? Jo, at han hadde fokus der han skulle ha det. Han stolte på Gud! - På Jesus!

   La oss ta et eksempel: Sett nå at du og jeg var ute og gikk, så treffer vi plutselig en som kommer bort til deg og sier at han nettopp har vært i banken og satt inn et større beløp på din konto. Idet vi går videre, sier du: Det der tviler jeg på. Hva skulle jeg da tenke om ham som vi traff? Jeg kunne jo ikke ha tenkt annet enn at han må være en upålitelig fyr. Han kjente deg og sa deg dette med rene ord, men allikevel så tror du det ikke riktig.
   Hva har Herren sagt deg? - Har Han ikke sagt deg, at Han er en soning for all verdens synd! Hvorfor tviler du da på, at det gjelder deg? Er Han upålitelig? Dersom du må svare nei på det, tenk da på hva det betyr for deg. Da kan jo også du si som Job: «Jeg vet at min gjenløser lever!»

   Jeg vet at min ---. Å du, nåde over nåde! Han er min gjenløser! Jesus er din gjenløser! Det er hva Guds ord forkynner deg.
   Dette visste Job! - Og dette avfødte noe bestemt hos ham. Bare hør: «Mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel!» - Det avfødte en inderlig lengsel etter Herren. Og dette kjennskap og denne lengsel er det som bevarer en kristen fra å fanges inn av synd og verdslighet. «Den (nåden) opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» (Tit 2:12). Den gjør det! - Priset være Gud!
   Så husk nå også på det evighetsalvor som Jesus la innover deg, idet Han sa: Vokt deg, og la deg ikke forføre! Det hviler noe på deg her! Han vil ikke la den fare vill som holder seg til Ham, men den som er overmodig eller godtroende, så han tar sjanser, han kan risikere å bli inntatt av de krefter han er blitt advart imot. For Satan har alltid noe som smaker vårt kjød - men kjødet skal dø, så ånden kan leve! Derfor blir livet her aldri uten lidelse. - Tenk bare ikke at Jesus har forlatt deg av den grunn! - Han bærer ikke frem en forkynnelse som rammer den elendige, den som ikke får det til, men tvert imot: Han ser til den elendige! «Han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har.» (Sal 72:12).

 

 


   Se, Han kommer Han som alle tiders floker løse kan,
Fredens
morgen uten skyer bryter inn,
Ja, Han kommer, o min sjel, og setter alle ting i stand,
Jeg vil lytte etter lyden av Hans trinn!

E.K.