Vi elsker å tale om Guds åpnede dør til Paradis for alle mennesker, men vi må ikke glemme og dermed utelate at det er ikke alle som kommer inn likevel. Bare den som går inn gjennom den av Gud selv åpnede dør. Det er Jesus Kristus og Ham korsfestet – og det helt uten en smule av tillegg, verken av Gud eller mennesker! Da Gud gav sin Sønn i vårt sted var alt som var nødvendig til vårt evige vel gitt!
   Men så er det trellesinnet som alltid åpenbarer seg lik Ismaels ånd her – det spotter det som er av Gud! «Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet.! 8v.9). Spottet! Slik blir ofte det som er gitt oss av Gud, nemlig frelsen i Jesus alene, som allerede nevnt, spottet midt i menigheten, ved at det legges noe til.
   Og så sier Sara videre: «Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.» (v.10).
   Dette tar Jesus for seg i Joh 8:35, hvor Han sier: «Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.»
   Her er trellesønnen Ismael et forbilde på hvordan det vil gå, selv om han etter kjødet var et Abrahams barn og det smertet Abraham å følge den oppfordringen, så gir Herren Sara rett i dette. Men for å dempe Abrahams sorg og smerte over dette gir Herren ham løfter på sønnens vegne – Herren lover å ta seg rikelig av ham. Men det er en ting denne sønnen ikke får noe løfte om, nemlig barnekår hos Gud! Så hans velsignelse blir kun timelig! Det er og blir enhver trells skjebne! Merk deg det, du som elsker å vise til de Guds velsignelser som følger av å leve etter Hans lov og bud – at de ikke skal forvirre deg til å tro at de er et tegn på noe mer enn en timelig gagn, for da blir det deg nemlig til forbannelse, den forbannelse som blir enhver trell til del: Han får ikke bli i huset! Huset er her et bilde på Guds rike.
   Et menneske som spotter Sønnen ved sin vantro blir jo ikke der til evig tid, men likesom Hagar og Ismael, drives han ut.
   Innrett gjerne ditt liv etter Guds lov og bud, men vit at den evige og åndelige velsignelse, det vil si, Guds fulle velbehag, den er gitt deg i Sønnen alene. Som Paulus skriver til den karismatiske korintermenigheten i 1 Kor 2:2: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.»
   Merk deg nøye hva han faktisk skriver her: «- ikke noe annet!» Ikke noe! Det er nemlig nettopp trelldom! Prøv å tale dette inn i de såkalte karismatiske menigheter i dag, og se hvilken respons du får!

E.K.

   Jeg vil spørre deg nå, min venn: Ble det trangt nå? Nå når du må gå inn helt og fullt på en annens regning og ditt eget blir ikke tatt i betraktning overhodet? Her avsløres trellen! Her begynner trellen å spotte det som er av Gud – det som apostelen Paulus i 2 Kor 9:15, kaller Guds usigelige gave.
   De regner seg som velsignet av Gud, ved de gode følger av sitt liv innrettet etter beste evne etter Guds formaninger, og ser ikke at de kun befinner seg i samme situasjon som Ismael, som var timelig velsignet så det syntes, men utenfor det største av alt!

   Du forstår at dette livet i Gud, det er ikke noe du oppnår ved ett eller annet, hvor godt det nå måtte være i seg selv – nei, det er noe du blir født til! Paulus gir oss et bilde på dette der han spennes fast for å piskes uten at de vet han er romersk borger – men da de får vite det leser vi i Apg 22:27-28: «Den øverste høvedsmannen gikk da selv til Paulus og spurte: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja. Den øverste høvedsmannen sa: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum penger! Paulus svarte: Men jeg er endog født til den!»
   «Men jeg er endog født til den!» Paulus behøvde ikke legge to pinner i kryss, som vi sier, for å bli eller være romersk borger – han var født til det!

   Herren holdt sitt løfte til Abraham om å velsigne Ismael rikelig, som Han også lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige, som vi kan lese i Matt 5:45. Han hører altså mang en som roper – men den evige og åndelige gave og velsignelse, det vil si, himmel og salighet, den har du ikke midler til å kjøpe deg, den må du få av nåde!

   Til slutt ser vi også hvor streng og avgjort Gud er, når det gjelder Hans vilje, noe som er aldeles fjernt for oss såkalte moderne mennesker, for hvem alt kan tøyes og bøyes til å passe oss der vi er. Nei, er vi ikke der Gud sier at vi må være, så står vi utenfor i et evig mørke. Han inngår ikke noe kompromiss med oss, Han møter oss ikke på noen halvvei – nei, Han står 100% på sitt, trellkvinnen og trellkvinnens sønn ble drevet ut av huset!
   La det alvoret få klinge for deg nå – bare han som var født etter løftet fikk bli værende i huset. Mange nabobarn kan eventuelt få komme i ditt hus og leke med dine barn, men når kvelden kommer og døren skal stenges, må de ut – hvorfor? – fordi de ikke hører til der!