For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               9 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Ett er nødvendig!

Luk 10:38 - 42

   38 Mens de var på vandring, kom Han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot Ham i sitt hus. 39 Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! 41 Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.

   Det er et hovedbudskap i denne teksten, og det kan sammenfattes i disse Jesu ord til den aktive og urolige Marta: «Men ett er nødvendig!» Ett! Men det er likevel gjerne mange enkeltdeler det er verd å stanse for i nærmest enhver tekst i Skriften.
   Jesus påpeker for henne at hennes søster har valgt dette ene nødvendige, som Han her kaller den gode del! Og som vi kan vite av Jesu ord i Joh 6:44: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.»

   Marta var vitne til hellig Guds gjerning her, men forsto den ikke! Og hvorfor ikke? Fordi Herren ikke hadde nådd inn til henne på samme måte som hos Maria, og årsaken er nok ganske sikkert å spore i Martas tanker om hva tjeneste for Herren besto i. Hva Herren ønsket av henne. Og det var jo ingen dårlig tanke det – men hør Jesu ord til henne her: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.» (v.41). Strev og uro! - det høres ikke attråverdig ut, kan vi trygt si. Ingen av oss ønsker det - strev og uro! Og hør et godt budskap - det er heller ikke hva Herren ønsker for deg eller legger på deg.    Merk deg hva Han sier her - for lyset er ofte skjult i detaljene - du - du - gjør deg strev og uro! Det som sies er altså: Det er ikke jeg som har lagt det på deg. Dette har du selv lagt på deg!
   Hvor mange er det i denne forsamling som bærer selvpålagte bører - eller bører som fariseere og skriftlærde har lagt på deg?

   Den gode del er ikke dette å sette seg ned for å lytte til Guds ord i seg selv - selv om det er en god ting - men det er Jesus selv. Marias hjerte var altså knyttet til Jesus på en særlig måte som den Han i sannhet er. Altså dette som bare kan virkes - og det av Gud selv - ved Ordet og Den Hellige Ånd.
   Det står om Maria her at hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord. Lyttet! Det ligger noe i det begrepet. Da er det ikke bare slik at det går inn det ene øret og ut det andre, som vi gjerne sier, men du har rettet hele din oppmerksomhet mot det som tales.
   Noen sier: Jeg har så vanskelig for å få det med meg. Ja vel, men du lytter jo for det, om det er slik at du ønsker å få det med deg. Jesus går ikke forbi en slik en. Og noen sitter i møte etter møte, men de lytter aldri!

   Hvorfor lyttet Maria så intenst på det Jesus talte? Jo, fordi det var ord om Ham! Det var Guds frelsesåpenbaring hun hadde for seg. Ja, Gud selv! Det hadde gått opp for Maria hvem Han var, og at hennes evige vel derfor ikke var avhengig av noe ved henne, verken noen egen kvalitet eller gjerning, men av Ham alene. Hun måtte ha tak i det, og hun var klar over - erkjente - at det hadde med Jesus selv å gjøre. Som Jesus sier i Joh 17:3: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham - eller ved Ham - du utsendte, Jesus Kristus.»
   Vi kan lese om Guds folk i 5 Mos 33:3, det er særlig to ting som særpreger dem: «Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.»
   De ligger for din fot, de tar imot dine ord! Det er et folk som lever i den erkjennelse at uten Ham er de hjelpeløse, fortapte, uten mulighet verken til å se eller utrette noe i Guds rike. Det vil si at de lever i sannheten, i lyset. Enn du - er det her du bor? Kjenner du deg igjen i disse? Eier du denne erkjennelse, så du ser at det er din svakhet og hjelpeløshet som er Herrens mulighet til å utfolde sin kraft? Ditt mørke som gir Ham mulighet til å gi deg sitt lys? Din åndelige blindhet som gir Ham mulighet til å gi deg syn? Din synd som gir Ham mulighet til å åpenbare deg sin nåde? osv. Han snur det hele rette vei, men da står det likesom på hodet for oss. Derfor har vi også så vanskelig for både å fatte og å holde fast på Guds vei.

   Dette vi nå er inne på, det har sin bakgrunn i fallet - syndefallet - hvor vi fikk inn den skjebnesvangre innbilning, at vi selv skulle kunne ta oss inn i Guds rike igjen, bare vi nå fikk vite veien. Det er i virkeligheten det som i psykiatrien kalles omnipotens, det vil rett og slett si stormannsgalskap. Selve ordet betyr allmakt! Altså kan det kun anvendes på Ham som vitner om seg selv i Matt 28:18: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» All makt! Allmakt! Jesus Kristus - Han som var villig å gå like til døden på korset, den mest forsmedelige av alle, for å berge din sjel fra fortapelsen. For om ikke mennesket skilles fra sin synd, all sin synd, så går det evig fortapt i møte med den levende og hellige Gud.

   Hva er konsekvensen av dette? Jo, enten står du nå for Gud helt uten synd og er på vei til himmel og salighet - eller du står for Ham med, om det så bare var en smule av synd - eller skal vi si: Det som andre ikke ser - og du er på vei til den evige fortapelse. Dersom det begynner å sive inn i din bevissthet, blir det da om å gjøre å lytte til Hans ord? Hva sier du, Jesus? Ikke, hva tenker jeg! Hva mener jeg! Hva synes jeg! Og så videre i samme spor, eller skal vi heller si - samme ånd? - men hva sier du?

   Ser du da hvor langt ute å kjøre, Marta var, med sitt strev og sin uro? Nei, du ser vel ikke hvor langt, men at det var langt, det ser du forhåpentligvis! Og det enda hun var en som hadde en spesiell plass i Mesterens hjerte, sammen med sine to søsken - og Jesus hadde også en spesiell plass i Martas hjerte - hun tok imot Ham i sitt hus. Og hun tok vel imot Ham! Det sier ikke lite, da vi vet at Han kun var den foraktede nasareeren i autoritetenes øyne og omdømme. Men likevel, hun var i stor fare der hun nå var!

E.K.

   Hva er nå ditt forhold til Jesus? Er du kun en trell? En som gjerne tjener Ham fra morgen til kveld, for den saks skyld. En som gir til misjonen, er med i forening, går på møter, leser, ber og mye annet godt - og kan hende ikke kan fri deg helt fra den tanke, at det må da telle noe dette. Iallfall må det vel vise at du faktisk er en kristen, om ikke annet? Men det eneste som viser at du er en Jesu Kristi brud, det er at du tar din tilflukt til Ham, Jesus Kristus, og det som korsfestet! Jeg har vitnesbyrdet! - Han har kjøpt meg til Gud med sitt blod!    Og nå skal du høre hvorfor jeg kan være så trygg her: Det er ikke mitt vitnesbyrd, men Hans! Forstå det rett! Jeg sier igrunn bare etter! Det er som det heter i en kjent bedehussang: «Det er brudgommens sang båret frem av Hans brud.»
   Det er brudgommens sang! Det er Hans vitnesbyrd! Se for deg en bryllupsseremoni, hvor den ene sier ja til den andre - det er bindende! Jesus har sagt ja til deg! Gud har sagt ja til deg! Det er det som er uttrykt så klart i dette vi gjerne kaller den lille Bibel, Joh 3,16: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Hører du ikke Herrens ja til deg?
   Her er bare noe veldig viktig du ikke må gå forbi - for da går du feil - Han gav sin Sønn! Det er altså ikke ditt bidrag, men Hans offer! Dette offer som du ser der på Golgata, det er en åpnet dør nettopp for deg - der kommer Herren ut til deg med sin frelsende makt, og der kan du gå inn til Ham med frimodighet. Der! - men også bare der!

   Dette var det Maria satt og lyttet til! Dette var det Jesus kalte den gode del! Han er det! Som det synges i en musikklagssang: «Det er frelse kun i Jesu blod alene, Veien hjem til Gud går jo om Golgata!» Ja, glem ikke det! Vi må for all del ikke glemme det!
   Dette har mange sittet under hørelsen av i mange år, men de har ikke del i det, for de har aldri lyttet! De har gjerne vært opptatt av sine egne tanker om kristendom, eller opptatt med tjenesten, men likegyldige overfor det som alene er gitt dem til frelse, og derfor også alene kan bli dem til frelse.

   Igjen dette Jesus sier henvendt til Marta som er så betegnende: «Du gjør deg strev og uro med mange ting.» (v.41). Du gjør deg! La oss ta det inn over oss! Hun gjør det selv! Det er ikke Guds vilje, at et kristenliv skal være slik! Vel, hvordan skal det være da? For å si det på en hverdagslig måte: Jesus, det vil si, Gud, er opptatt av de trette, de slitne, de engstelige, de små, de svake osv. Som Han også sier ved profeten Jesaja - og dette er et ord til oss alle: «Det var Han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro» - i eldre oversettelse: unn den mødige ro - «og dette er hvile.» Men så fortsetter det dessverre slik, som så ofte når Herren taler til sitt folk: «Men de ville ikke høre.» (Jes 28:12).
   Og så hører vi forbannelsen som en følge av dette? - vi leser videre i Jes 28: «Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og bli knust og bundet og fanget.» (v.13). Er ikke det svært? Tenk å få Herren selv imot seg på denne måten - fordi du har støtt den hvile Han har kjøpt deg så dyrt, fra deg, og blitt din egen frelser mer eller mindre.
   Er det dette Herrens ord er for deg - bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel?
   Når Jesus - den samme Herre som vi møter i Jesajas' budskap - står frem i Israel, så er Han som en hyrde som kaller på sine. Vi kan lese fra Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Alle som strever! Det var jo nettopp Martas situasjon. I verden har dere trengsel, den som ligger i det onde vet å påføre de troende trengsel - ondskapens åndehær i himmelrommet - men jeg, sier Jesus, jeg gir deg hvile! Jeg har overvunnet verden! Den dør jeg har åpnet for deg, og enhver synder som vil lytte til - mitt eget dyrebare blod - den kan ingen eller ingenting lukke igjen for deg, om du bare ikke vender ryggen til det og søker i noe annet!

   Paulus' velkjente formaning til korinterne til slutt: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor 2:2).


   Gud være lovet, min sjel er frelst
i kraft av blodet, av blodet!
Nu kan du byde meg hva som helst,
jeg velger blodet.
Min sorte drakt er blitt snehvit skrud,
og jeg står hellig og ren for Gud
i kraft av blodet, av blodet.