Det første jeg vil si – for jeg har undret meg en del over ting i teksten her – er at jeg er blitt bare mer og mer overbevist om at disse Jesu instruksjoner til disse sytti, var nettopp instruksjoner til disse sytti, og ikke almengyldig for enhver Herrens utsending under enhver omstendighet.
   Tenk bare på det Han sier her: «Gi dere ikke i snakk med folk langs veien.» (v.4b). I Luk 14:21, blant annet, sier Han i den forbilledlige lignelsen: «Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» For ikke da å tale om selve misjonsbefalingen i Matt 28:19-20: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.»
   Eller hvor Han her sier til dem: «Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko,» (v.4a) og i Luk 22:35-36, viser til dette i en ny instruksjon til sine disipler, og sier: «Da jeg sendte dere ut uten pung eller skreppe eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting. Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og skreppe likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.»
   Enkelte blir fantaster når de leser Guds ord, vet du. Alt gjelder dem, og alt skal de kunne gjøre bare de tror rett osv., og om det ikke skjer noe – ja, så er det noe de ennå mangler, og så blir hele kristenlivet et jag. Og dette skal de jo helst dra deg også med i, ellers er du ikke ivrig nok, åndelig nok, og jeg vet ikke hva.
   Det vi kort kan si er – Herren kan til enhver tid, men gjør ikke til enhver tid!

   Jeg tenker på alle de samtaler jeg har hatt med folk på buss og tog for eksempel under mine mange reiser med Ordet. Jeg kunne jo ikke hatt dem, om denne instruksen skulle være en lov for meg – å ikke tale med noen på veien. Derfor ser du hvor viktig det er å lese Guds ord under bønn om Den Hellige Ånds veiledning. Tenk på disse som i alle år forkynte at tegnet på at du var en rett kristen, det vil si, åndsdøpt, det var at du talte i tunger. Slikt har ført tusener på tusener inn i helt unødvendige anfektelser og trelldom, samt hovmod og mer og mindre skjult arroganse hos dem som mente seg å ha denne gaven.
   De kunne bare lest apostelens ord i 1 Kor 12:30, og der taler han for de første til og om troende, og vi kan merke oss Jesu ord fra teksten vår blant annet, hvor Han sier: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg» - hva sier han om tungetalen? - og hør godt etter nå, og la det for all del synke inn: «Taler vel alle med tunger?» Det samme sier han om andre nådegaver der. Han skulle ønske de alle talte i tunger, han skulle ønske de alle kunne helbrede, han skulle ønske de alle kunne tale profetisk osv., men ikke alle gjør det, sier han. Men hør nå hva som sies om det i 1 Kor. 12:11: «Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som Han vil.» Men altså ikke alt til alle!
   Her føler jeg trang til å si: Jeg taler selv i tunger! Så det er ikke derfor jeg stiller disse spørsmål. Men all vrang fremstilling av Herrens budskap får konsekvenser for oss, og i noen tilfelle alvorlige! Herren har ikke sendt ut sine tjenere for å gjøre veien vrang og besværlig for deg, det er det verden, djevelen og ditt eget kjød som sørger for. Men hør helt inn i dypet av din sjel – om mulig, hva Han forkynner i Joh 10:10: «Tyven (d.e. djevelen) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»
   Hør nå du som er tilstede her nå – nå tales Herrens ord direkte til deg: Han er kommet for at du skal ha liv og ha overflod! Derfor er Han kommet! Tenk om det virkelig gikk opp for deg nå! Men uansett hvordan dette påvirker deg følelsesmessig, svakt, sterkt eller overhodet ikke – det forandrer ikke den virkelighet du nettopp fikk fremstilt: Han er kommet for din skyld! - og det for at du skal ha liv og overflod! Altså ikke nødvendigvis overflod av denne verdens goder, men overflod av liv, evig liv – ja, liv i Gud, intet mindre!
   Gled dere over dette, sier Han til disse opprømte disipler i teksten vår: «Gled dere over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» Og Han uttrykker seg endatil på denne måten: Gled dere heller over det, enn alle disse andre ting som Ånden har virket ved dere!

E.K.

   Det er særlig to ting som følger dette med nådegaver, og i særlig grad dette som må sies å være store nådegaver – foruten alt det positive og gode som følger nådegaver i Guds menighet – det ene er fristelsen til opphøyelse, det vil i praksis si, selvopphøyelse. Det er dette Jesus straks ser hos disse opprømte disiplene, og også straks slår ned på – og hør det alvorlige Han peker på: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.» (v.18). Satan! Han peker hen til hans synd, hans fall, og gjør dem oppmerksom på likheten her.
   Ja men, de gledet seg jo bare over det de fikk utrette i Hans navn, vil enkelte – ja, kan hende mange si. Ja, de nevner Hans navn, men trykket ligger på oss! De var oss lydige! Og det er nettopp dette som så snart skjer med oss, om ikke Herren får ta seg av oss. Endatil apostelen Paulus måtte ha en alvorlig torn i kjødet, nettopp for å bli bevart fra selvopphøyelse. Og det var som nevnt dette Satan falt fra himmelen og ned i helvete ved. Hos profeten Esek 28:15 og 17, kan vi lese om hans fall: «Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, osv.» Han begynte å se på seg selv – sin skjønnhet og sin glans, som om han hadde den fra seg selv, og ikke fra Ham som hadde skapt ham.
   Kanskje noe å tenke på ved neste selfie? Hvorfor? Hva vil du oppnå?

   Jesus – Han som er sjelens hyrde og tilsynsmann (1 Pet 2:25), Han så straks denne fare de befant seg i, og grep inn. I dette tilfelle med en mild irettesettelse. Han tukter oss ikke mer enn vi må ha!

   Men selv om en del av det de fikk instruks om ikke gjelder til enhver tid og i enhver situasjon, så har det likevel mye å si oss. Tenk bare på den alvorlige tale om rystelsen av støv. De skulle ryste støvet av føttene mot dem.
   Det er områder, steder og byer i landet som har vært nærmest utrolig fattige på vekkelser og omvendelser til Jesus, og vi kan gjøre oss våre tanker uten at vi skal gå nærmere inn på det. Herren kjenner den hele og fulle sannhet om alt! Men tro ikke at du kan stille deg hur som helst overfor Herren, og ikke tro at det kan få alvorlige konsekvenser for deg.
   En annen ting fra teksten er det Herren kaller et fredens barn. I vers 6 leser vi: «Og er det et fredens barn der, så skal deres fred hvile over ham!»
   Hvem er dette fredens barn? Det skulle vel ikke være du? Det er ham eller henne som tar imot Jesus! Som tar imot ordet om Jesus! Budskapet om Ham! At Riket er kommet til deg ved Ham! At himmelens port er åpnet for deg ved Hans korses død! Du skal ikke komme til noen St.Peter ved himmelens port – det er kun en ubibelsk folketro - nei, du er kjent i himmelen! - du er kjent på forhånd og ventet der! Du er kjent der ved navn, og du er ventet med glede! Og hør nå hva Jesus sier her: Deres – disiplenes og apostlenes fred – hviler over deg!
   Men hvilken fred var det de hadde del i? Jo, det kan du lese i Joh 14:27, hvor Jesus taler om fred: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»
   Min fred! - sier Han! Hør det ennå en gang: Guds fred hviler over deg! Du kjenner deg så uverdig, kan hende, så skitten, så uåndelig og sløv, og så går du omkring med blikket festet på det. Men nå skal du heller høre hva Ordet sier om deg, du som har mottatt Jesus! Kanskje du er av den hissige typen, blir fort irritert, sier kan hende ord en kristen ikke burde si osv. - ikke så enkelt å tenke på seg selv som et fredens barn da, ikke sant? Men det er ditt forhold til Jesus som er det avgjørende her, forstår du! «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste!»

   Ha fred i det, i Jesu navn! - at ditt navn er oppskrevet i himmelen! At Han kom for din skyld – det har du Hans ord på – for at du skulle ha liv og overflod!
   Amen!

   Se, se, se og lev!
Det er liv i å se på det Golgata kors,
Ja, just nu er det liv og for deg.