For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                              Fastelavnssøndag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Sådd i forgjengelighet

1 Kor 15:42 - 49

   42. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. 43. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft. 44. Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme. 45. Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. 46. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. 47. Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. 48. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49. Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.

   Mennesket, slik det er, det er et Guds verk som ble forstyrret. Vi kjenner alle til skapelsesberetningen, og slangen som siden kom i hagen og forførte mennesket. 
   Forførelsen besto ikke bare i at de begikk noen feil, men det var en forførelse bort fra Gud! Det vil si, at de ved dette skilte seg fra Gud. Disse første menneskene befant seg midt i en prosess kan vi si. Ved sitt fortrolige samfunn - livssamfunn - med Gud ble de ført mot et høyere mål, en herligere tilstand. Det var dette som nå ble kuttet av.
   I stedet for å gå videre frem på Guds vei, falt de nå helt ut av den - ble fremmede for den. I stedet for lys ble det mørke, i stedet for klarhet ble det forvirring, i stedet for hellighet ble det synd osv. Og det er dette vi nå lever midt oppe i!
   Legg merke til hva ord Skriften bruker når den taler om frelsen - ja, ordet frelse sier jo i seg selv ganske så mye om hva det dreier seg om: Du er i behov av å bli frelst! Det vil jo si at du befinner deg i en nødssituasjon!
   Ellers hører vi ord som: Kall til omvendelse! Omvende seg, vil jo si å snu fra din nåværende retning, for så å begynne å gå i den helt motsatte. Å «vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud.» (Apg 26:18). Er det virkelig så ille med oss? Fra mørke - fra Satans makt!
   Mørke - og da er det tale om det åndelige mørke. Når det gjelder våre naturlige øyne, så er det jo slik at, om du f.eks. slår av lyset i et rom, så blir det stummende mørkt, med det samme - du ser ikke hånd for deg, som vi sier - men litt etter litt vender øynene seg til mørket, slik at du ser stadig mer, selv om det ikke kommer lys til. Slik er det ikke med det åndelige mørke vi befinner oss i - det er gått ut en gang for alle - og har etterlatt oss i et stummende mørke, hvor vi fabler om Gud! Skaper eventyr om Gud altså! Alle disse religioner i verden, all denne gudsdyrkelse, det er eventyr om Gud - det er fabler om Gud!
   I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt bilde - i dette åndelige mørke skaper mennesket seg bilder av Gud! Men de stemmer ikke!

   Men hør du - jeg har gode nyheter til deg i kveld: Gud har i sitt evige råd besluttet å fortsette den prosessen Han begynte på! Han har besluttet å gi deg lyset tilbake! Det var jo det vi leste om - å åpne dine øyne, så du kan «vende deg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud.»

   Men først skal vi se på hva som er så feil, der vi driver på egenhånd - for det er viktig for oss å være klar over, ellers så roter vi oss inn i det samme villnisset igjen og igjen. Mennesket ble løsrevet fra Gud i fallet - ble det vi kan kalle en selvstendig skapning, og trodde dermed at alt berodde på dem selv. De fikk altså høye tanker om seg selv! Derfor ser du at all menneskeskapt religion er en lovreligion. Det innebærer altså, at mennesket ved å oppfylle visse kriterier som en eventuell guddom har satt opp, frelser seg selv. Altså frelse ved egne gjerninger! Vis meg en religion i denne verden som ikke har dette! Det er avslørende!
   Derfor gav også Gud sin lov - som er en åpenbaring av Hans hellighet - ikke for å gi mennesket mulighet til å bli så fromt og hellig at det kunne bane seg adgang til himmel og salighet, men for tvert imot å overbevise mennesket om, at det var så fanget i synd, så fortapt, at denne veien var stengt for det i all evighet!
   Vi kan bruke et menneskelig bilde: Hva skjer med deg i det øyeblikk det går opp for deg, at du befinner deg i livsfare? Jo, du begynner å se etter en redning. Når denne veien er stengt, hvordan skal jeg da bli frelst?

   Du ser, alt som stiger opp i ditt hjerte med tanke på Gud, frelse, det å skulle kunne leve i samfunn med Ham og lignende - det er en lovreligion. For hva dreier det seg vel ikke om: Hvordan skal jeg være? Hvordan må jeg være? Hva skal jeg gjøre? osv. Hele tiden kretser det om deg - for en ting står klart for deg: Jeg kan ikke møte Gud slik som jeg er! Jeg må forandre meg først! Ja men, det er vel ikke så godt å få til! Det var nettopp det fariseerne sa det: Skal du bli frelst, så må du gjøre slik og slik og slik og slik - og slik fortsatte det med flere hundre bud og regler. Derfor gikk også så mange fortvilte omkring, for de visste at de aldri kunne bli slik. De var for svake! Derfor var de seg også bevisst at de var fortapte! Og så kommer da Jesus med sitt budskap: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk 19:10).

   Ikke å undres på at «alle tollere og syndere holdt seg nær til Ham for å høre Ham.» (Luk 15:1). Her kom det en som hevdet å være Guds egen Sønn, og hva er Han forkynner?: Han er kommet for å søke og frelse det som er fortapt! Altså, det som ikke kan berge seg selv! Den som ikke får til å forandre seg!
   Nå var Han kommet, Han vi leste om i teksten vår - Han som blant annet kalles den annen Adam, og den siste Adam: Han «ble til en ånd som gir liv.» En livgivende ånd! Altså ved Ham har Gud gjenopprettet hele fallet igjen - slik at det lyder, dette utrolige: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom 8:1). Tenk ingen fordømmelse! Ingen! Absolutt ingen!

   Men så er det jo nettopp dette et menneske føler på - og spesielt etter at en er blitt en kristen, og har fått Den Hellige Ånd - at en er under fordømmelse. For nå ser en jo seg selv i lyset! En ser sant på seg selv! 
   Her skal vi forsøke å skille det falske fra det ekte: Vi har retninger hvor man nærmest bare blåser av dette med synd. Vi er ikke syndere lenger, sier de, vi er hellige, så gå ikke der som disse elendige lutheranerne og vær opptatt med synden! Der er ingen følelse eller opplevelse av å være en synder. Men så ser du også at behovet for den sanne frelser, Han som har frelst oss ved sitt blod, også er svært liten - det er andre sider ved Jesus som er langt mer interessante for dem!
   Men så har du andre igjen, som i sannhet har Den Hellige Ånd - sannhetens Ånd - så de ser begge dele. De ser at de er syndere for Gud ved hva de er i seg selv, og de ser at de er rettferdige og hellige for Gud ved hva de er i Jesus! Så holder de disse to ting fra hinannen altså, men erkjenner begge! Den fare de alltid står i, er at de kan begynne å blande disse to ting sammen! Så blir det en lovisk tilværelse, hvor man prøver å bygge både på Jesus og seg selv - en «kristendom» som fører i fortapelse. Dette i stedet for at man bygger helt og fullt på Jesus, nettopp fordi du ser sant på ditt eget!
   Hos disse som lever her møter du et helt annet vitnesbyrd om Jesus - slik som Per Nordslettens for eksempel: «Fremfor alt la ditt blod, Denne rensende flod, Være daglig mitt kjæreste sted Hvor jeg senker meg ned, Hvor jeg finner min fred - Herre, det er det største jeg vet.»

   Du og jeg, som alt er kristne, vi trenger å øve oss i å skjelne mellom det gamle og det nye, det som hører jorden til, og det som hører himmelen til, som Paulus peker på her i teksten: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft. Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.» (v.42-44).
   Som allerede nevnt - vi står i fare for å gå den motsatte vei, og begynner å blande disse to ting sammen, og resultatet er ikke et frigjort liv, men trelldom.
   Og du som ennå ikke er en kristen - det er ikke du som skal forbedres på noe vis, så du til sist passer inn i himmelen, men det er gitt deg som en fri og uforskyldt gave i Jesus Kristus! Han har sonet dine synder - Han har betalt hele gjelden!

   Hør nå til sist, hva som er gitt deg i Jesus Kristus, og hvilke fremtidsutsikter som er gitt deg i Ham - både du som allerede er en kristen, og du som ennå ike er det: «Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.» (v.47-49).
   Nå må du altså leve i tro - og det kan ofte være en vanskelig sak, fordi du fremdeles har det jordiske med deg - men det er altså tale om å strekke seg etter det som er der fremme - da vi er endelig løst fra alt det som er jordisk. Inntil da, nå i denne stund, skal du få lov til å glede deg i, ha fred i, at alt det du trenger for himmel og jord, det har du fått av Gud, i Ham, Jesus Kristus!


   Snart er vi hjemme og står for tronen,
Hva
gjør det da om solen har oss brent?
Når hytten faller, så får vi kronen,
Og all vår trengsel er for alltid endt.

E.K.