|
Det liv jeg nå lever! - Altså indikerer det, at jeg
levde et annet liv før!
Hvor har loven brakt meg hen? - Loven, altså dette å skulle
gjøre og være slik at det er tilstrekkelig til å tilfredsstille Guds krav
til hellighet og fullkommenhet.
Den feilen vi mennesker som oftest gjør i forhold til dette,
det er å tro at vi bare skal tilfredsstille visse krav, som vi setter
til oss selv - da ut fra en tanke og forståelse av hva som kreves av en
kristen - og når dette er på plass og vi i tillegg tror på Jesus, som
det da heter - ja, så vil Gud tilgi oss det vi synder av skrøpelighet
og vanvare.
Og er jeg virksom for Guds rikes sak - ja, da er vel Herren
ytterligere vennlig innstilt overfor meg!
Hør du! - det er ikke frelse i at Herren er vennlig
innstilt overfor deg dersom Han ikke får nå deg med sin frelse!
Om den rike unge mann du kan lese om i Mark 10, står det endatil
at Jesus fikk ham kjær - men måtte likevel la ham gå
bort.
Er det slik du har det? - Du leser og ber, går på møter,
gir til misjonen osv., men den uro og mangel på fred som fremdeles er
der inne, den forsøker du å døyve og løse, ved å henvende deg til Jesus.
Det er en ting vi må ha klart for oss når det gjelder denne
veien, som så mange går på - det er at det aldri blir noen fred med Gud
på den veien. - Heller ingen frelse! Men tvert imot, den fører mennesker
i fortapelse, selv om Jesu navn forsøkes blandet inn i dette aldri så
mye.
Den vei som fører til fred med Gud og frelse for tid og evighet,
den heter ikke Jesus og ett eller annet - men Jesus alene!
Det forannevnte er en av avveiene, som heter å «ville være
kristen.» Det er jo fint at du vil være det, men hva så? - Er du dermed
en kristen?
Det er slik man holder på i vår moderne tid det
- hvis du vil være en giraff - ja, så er du det! - om du vil
være en mann selv om du faktisk er en kvinne - ja, så er du
det osv. Når du vil være en kristen - ja, så er du vel
det? - eller?
På denne veien heter det da: «- å ville nok!» Tenk nå på
Luther for eksempel, et kjent historisk eksempel - før han fikk evangeliet
åpenbart for sitt hjerte - noe som hadde hele det mektige reformasjonsverket
som frukt - og det selv om han bare var barnedøpt stakkar! - Han utdannet
seg til prest, ble munk, studerte, våket og ba - ja, pinte seg selv, krøp
på knærne opp disse trappene i Roma osv. - og vi spør: Ville han ikke
nok? Tenk hva mennesker har holdt på med i denne sammenheng gjennom historien.
- Ville de ikke nok? Har du kanskje villet mer - og mer
redelig enn dem, siden du er blitt en kristen på den veien som de aldri
nådde frem på? Dersom du da hører til dem.
Har du ikke hørt hva Guds ord vitner: «Så beror det altså
ikke på den som vil eller på den som løper,
men på Gud som viser miskunn.» (Rom 9:16).
Sitter du virkelig der som det ene unntaket? - Med andre
ord, et ekte unikum! Du hørte vel også hva teksten vår vitnet om dette:
«Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da
er altså Kristus død uten grunn.» (v.21).
Du kan høre vitnesbyrd av slike som har forsøkt å finne fred
og frelse på denne veien: Der og da, for 30, 40 eller 50 år siden bøyde jeg meg
for Gud og gav meg over til Ham - jeg bestemte
meg for å bli en kristen, - jeg tok et standpunkt for
Jesus og lignende. Legg nå øret til og hør hva det egentlig vitnes om!
- Nemlig hele tiden hva jeg har gjort. - Dette kan selvfølgelig
også bare bero på uheldige formuleringer, men stans nå likevel opp for
din egen del, og se hvor du har din grunn.
- Videre prises gjerne Jesus da, som var så god at Han tok imot dette
- mens den som har fått livet i troen på Guds Sønn, han vitner om hva Jesushar
gjort, og ser med forundring på dette som Ordet vitner, at Gud tok imot Jesu gjerning
i mitt sted! Jesu gjerning kan bare bli din gjerning ved at Herren
tilregner deg den!
Helt fra du var et lite barn, har du hørt Guds ords vitnesbyrd til deg,
i juleevangeliet: «I dag er det født deg en frelser!»
(Luk 2:11). Herrens frelse er født deg, sier Ordet! Hvor var
du hen med din vilje, den dagen Han ble født? Har du sett denne frelse?
- At den er din? Eller driver du og blander inn ditt eget
i dette? Det blir i tilfelle en tåke, hvor du aldri kan være helt sikker
på at det bærer - fordi det jo også beror på deg! - Men det
er én ting du kan være helt sikker på - at den ikke bærer!
- Det sa Paulus deg i teksten her: «Er rettferdighet å få ved loven, da
er altså Kristus død uten grunn.» (v.21b). -
Ved loven - altså ved gjerninger, egen innsats.
En annen avvei som er veldig fremme i vår tid, den heter åndsdåp og åndsfylde.
Ikke slik at disse ting ikke er reelle, men hva de fremstilles som. En
tenker da på dette, hvor det forkynnes til troende, det vil si, mennesker
som allerede har Jesus, at de må få noe mer i tillegg - og dette kalles
da gjerne åndsdåp eller åndsfylde.
Det er bare én måte å møte dette på: - Gud er en! - vitner
Ordet: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Du kan ikke ha en del av
Ham. Enten har du Ham eller så har du Ham ikke. Jesus sier blant annet,
i forhold til Faderen, at: Vi er ett! Det vil altså si, at
den som har Sønnen, han har også Faderen, og motsatt. Om Jesus heter det
i Skriften: «For det var Guds vilje å la hele sin fylde
ta bolig i Ham.» (Kol 1:19). Og: «For i Ham bor hele guddommens
fylde legemlig.» (Kol 2:9).
|
Hele guddommens fylde: Fader, Sønn og Hellig Ånd. To enkle spørsmål i
den forbindelse: Hva er mer enn hele Guds
fylde? - Hva mer er det da å få, for den som har tatt sin tilflukt til
Jesus, som han ikke alt har fått? Og et annet spørsmål:
Om jeg satte to glass frem på prekestolen her og sa, at det ene var Jesus
og det andre deg - og da ut fra Guds ord sier, at hele guddommens
fylde er i det ene - hva er, og hva kan da være, i det andre? Nei, det
er ikke gitt oss noe utenfor eller i tillegg til Kristus!
Derfor sier jeg til deg som er en troende (- det vil si en
som i sin syndenød har tatt sin tilflukt til Jesus, som eneste mulige
utgang): Bli fylt av Ånden! (Ef 5:18). - Og mener da: La deg fylle og
beherske av Ham som alt er i deg!
Paulus taler også i brevet til Titus, om dette - de troendes
forhold til Ånden - og sier: «- som Han rikelig har utøst over oss ved
Jesus Kristus, vår frelser.» (Tit 3:5b-6).
Dette er vitnesbyrdet fra et sannhetsvitne, imot all denne
tale om at Ånden gis på en særlig måte, ved en særlig handling, noe ekstra
fra vår side. Nei, sier Herrens utvalgte vitne her - dette er løgn, som
vil berøve deg det som Herren har gitt deg! Han har ikke
«bare» gitt deg, men rikelig utøst Den Hellige Ånd over
deg - og merk deg dette nå!: «- ved Jesus Kristus, vår frelser!»
Dette er hva du som en kristen er kalt til å tro!
Det vil si - dette skal du få regne med, og da også få erfare!
Djevelen vil alltid hevde at det ikke er
nok, det som av nåde alt er gitt deg i Jesus Kristus - men at det er noe
mer du må få del i det, men da må du gjøre en eller annen egen
innsats for å oppnå det.
Det er noie som åpenbares oss i Evas fall, som vi skal
merke oss nøye: «Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at
det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand.»
(1 Mos 3:6).
Hun så på det - og begjærte
det! Det kunne jo gi henne noe mer enn hva Gud allerede hadde gitt
henne! Men det var et bedrag som vi jo vet i dag.
Nevner dette med tanke på alle de falske åndsstrømninger
vi er utsatt for i vår tid.
Paulus stiller et spørsmål til galaterne - som nettopp hadde
vært utsatt for denne forkynnelse: «Bare dette vil jeg få vite av dere:
Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen
forkynt? - Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant
dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?»
(Gal 3:2 og 5).
Det er på den annen side viktig å være klar over at du som
har tatt din tilflukt til Jesus, fordi du ikke ser noen annen redning
for en slik en som deg, enn å fly til Hans vunder
og sår - du har Den Hellige Ånd i ditt hjerte! - Han
som tar vare på deg og bevarer deg for himmelen!
Jeg begynte med å si: Hvor har loven brakt meg hen? - Dette selvstrevet
under Guds (og mine egne) bud og regler? Jo, til den erkjennelse, at jeg
i meg selv er åndelig død, og derfor - fordi dette livet som gjør og oppfyller
loven ikke er i meg - makter jeg det heller ikke. Jeg blir stående som
en synder for Gud! - En fortapt synder! - Dit har loven brakt meg. Som
Paulus sier: «Da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde.»
(Rom 7:9b-10a). Eller som vi leste i teksten: «For jeg er ved loven død
for loven.» (v.19a). Og som vi ser av dette -
det er også nødvendig for å kunne leve for Gud! For vi kan ikke leve for
Gud ved disse (lov)gjerninger eller ved noen kvalitet hos oss - vi kan
bare leve for Ham ved Jesus Kristus. «Gud har sendt sin enbårne
Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham,» kan vi lese
i 1 Joh 4:9b.
Hørte du det? Dette uttrykker Paulus slik i teksten vår:
«Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus
lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds
Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.» (v.20).
Du, om nå dette skulle være din situasjon: Du forstår ikke
så mye av alle disse teologiske begrepene, men én ting vet du, at du er
så sliten så sliten av å streve med deg selv, og å skulle være en kristen
- du må høre: «Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal
leve ved Ham.» (1 Joh 4:9b).
Ved Ham! Bit deg fast i det! Jeg kan ikke
slippe deg, Herre, før du gjør dette levende for mitt hjerte! - Før du
setter mine føtter på denne klippen, som du selv har lagt for meg - åpner
mine blinde øyne for hva du alt har gitt meg i Jesus Kristus, din Sønn!
Det står nemlig, at «den som har Sønnen, han har livet, den
som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet!» (1 Joh 5:12).
Det er altså Ham du må ha! - Det er også derfor Gud har gitt deg nettopp
Ham, for intet! - Som vi siterte fra juleevangeliet, idet vi gjorde det
så personlig som det i virkeligheten er: «I dag er det født deg en
frelser!»
|
3
søndag i treenighetstiden
