For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i advent

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Han skal gjøre det!

Fil 1:9-11

   9 Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, 10 slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, 11 fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.

   Du ser på dette med oppdragelse – barneoppdragelse, og folkeoppdragelse for den saks skyld. Det er jo både godt og nødvendig det, i samfunnslivet. I dag er det jo snart ikke noe av det – alt skal få vokse fritt! Det er tidens melodi. Men ingen oppdragelse, samme hvor inderlig det legges opp, kan føre noen til fullkommenhet. Det er jo nettopp dette loven, det er Guds krav og bud er – en oppdrager. En som skal gjøre deg fullkommen. Intet mindre! Men hva blir resultatet? Det blir tvert imot – det eneste du får se som et resultat av alt strevet, det er, hvor ufullkommen du i virkeligheten er.
   Dette er nærmest ukjente toner i enhver kristen forsamling i dagens Norge, dessverre.
   Men du vet, når det gjelder den alminnelige oppdragelse, så dreier det seg om bud og krav som er tilpasset mennesket. Det går dermed an å leve opp til det. Og slik er det mange som gjør med Guds lov også – de jenker den til, så den blir til å leve med. Det er bare det, at det er ikke lenger Guds lov de har med å gjøre, og resultatet blir derfor også et helt annet.
   Samtidig gjør de evangeliet til noe de får del i ved egeninnsats. Kan ikke slippe det med selvbestemmelse, egeninnsats, nettopp fordi loven ikke har fått utføre sin egentlige gjerning. Når du bare vil nok, gir ditt hjerte til Jesus, bestemmer deg, bøyer deg osv.
   Altså, loven ikke for høyt oppe, og evangeliet ikke for enkelt. Å du, hvor dette passer det naturlige menneske.
   Så blir det et såkalt kristenliv som går ut på alt du skal gjøre for Herren, og et arbeid for å bli i det som kalles «nåden.» Du begynte det hele med å betale for deg, og slik fortsetter det. Og dette fordi du aldri har mistet troen på at du har noe å betale for deg med. Det blir jo også sagt bent frem i dag det. Sett inn dine ressurser for Herren. Men er det noe Herren ikke har bruk for, så er det dine ressurser. Les beretningen om Peter i Skriften – hvordan Herren måtte gå frem for å ta fra ham de ressursene han mente å inneha. Se på Moses da han satte sine ressurser inn for Herren. Han begynte med å slå en egypter i hjel. Så måtte Herren sende ham ut i ørkenen i hele 40 år!
   Da kunne Han kalle ham på ny. Og slik hele veien. Er det noe Herren må få brutt ned hos oss, så er det vår tro på oss selv og egen dugelighet. For det var det vi ervervet i fallet – selvhjulpenheten! Og den strekker seg også så langt, at vi til og med tror oss å kunne hjelpe Gud. Å du, hvor Han trenger oss!
   Nei, det er ikke ressurssterke mennesker med mange talenter Gud vil ha. Det kan se stort ut i menneskers øyne, og også være nyttig nok i livet her, men for Herren har det ingen verdi. For det bærer ikke frukt og det føder ikke barn. Det bare produserer etterligninger. Du kan se på en skuespiller for eksempel, som spiller en rolle. En konge for eksempel. Alt er satt inn på å etterligne vedkommende konge. Han studerer manus, ser på bilder, forsøker å tale likt osv. Så lik som mulig, men det er ikke ham! – det er kun en etterligning.
   Det var dette Jesus advarte imot. Først og fremst, sier Han, ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleriet – eller skuespillet, om du vil.
   De var nemlig i denne situasjon, at de trodde de var det de bare spilte. De var ikke av sannheten og så derfor ikke seg selv.

   Å du, dette er jeg ofte redd for, det ligger så naturlig for mitt gamle menneske. Jeg vil spørre deg: Er det enkelt å regne seg som kristen?
   Vi leser om Peter i Luk 5:8: «Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!»
   Dette var ikke skuespill!

   Vi ser så mye synd i oss selv, og så gremmer vi oss. I grunn skulle vi takke Gud for dette! – Nåde til å se sin synd, heter det. Ja, det er nåde! Men det skal også nåde til å se mer – nemlig Han som bar min synd, og tok følgene av det i mitt sted!
   Nei, igjen – Herren er ikke interessert i ressurssterke mennesker som får det til å være kristne, men slike som denne nådestrømmen fra himmelen kan få flyte gjennom. Og det er slike – la oss føye til – kun slike - som trenger til nåde selv det!
   Tenk for en nåde en slik som Paulus var i behov av for eksempel, for å kunne tro at han var forlatt sin synd – han som hadde forfulgt Guds menighet. Men så kunne han virkelig forkynne nåden for andre også. Han stakk det ikke under en stol, som en sier, fordi han fryktet noen skulle ta til seg falsk trøst. Nei, han talte like ut – ja, malte det ut som han skriver til galaterne.

E.K

   Du hører så mange forslag i dag fra de styrende om hvordan forkynnelsen bør være, for å få de rette virkningene, så og så stor porsjon av loven, og så av evangeliet. Ingen må få trøste seg for snart osv.
   Det kan vel være noe godt i det også, men hva sier Paulus? Vi kan lese i 2 Kor 2:16b: «Og hvem er vel dugelig til dette?»
   Vel, jeg vet bare en!

   Skulle jeg studere hvordan en skal preke, og så reise omkring på et slikt grunnlag? Langt ifra! Grunnlaget er den Guds nåde jeg selv har fått se inn i. Men slikt er det mye av i dag. At en lærer seg hvordan en skal preke på bibelskoler, og da seiler de gjerne opp, de som fra naturens side er gode til å ordlegge seg. Men det er ingen som kan lære deg å preke og vitne – det er det bare Den Hellige Ånd som kan. Men alt som er virket av mennesket faller dødt til jorden, om det er aldri så godt uttenkt.
   Å du, for en avmakt! Tror du Gud søker de døde etter hjelp? Det er nemlig hva vi er i oss selv ifølge blant annet Ef 2:1: Døde i synder og overtredelser! Han er den som gjør oss levende, og det er dette livet som er virksomt – ikke vi etter våre tanker og lyster. Det er et åndelig rike vi har fått del, og det er et åndelig rike vi står overfor. Derfor var det særlig en ting som sto sentralt for tidligere tiders kristne – det var bønn! Og da ikke vakkert og klokt utenkte ord, men sukk ifra hjertedypet, for oppgaven synes så umulig.
   Men hør hva Jesus sier i Luk 12:32: «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.»
   Vi har det ene og alene fordi det har behaget Ham å gi oss det! Frykt ikke, sier Han deg, som tar din tilflukt til Ham.
   Frykter du ofte? Kan jo være så mange årsaker til det i denne verden, i dette livet – men du behøver ikke det, sier Han. Det er en som våker over deg – en som alltid ser deg, og ser til deg, kan vi si, ut fra det Peter skriver i 1 Pet 5:7: «Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.» Hør nå det fine ordet han bruker her apostelen: Omsorg! Og som Jesus sier så sterkt i Joh 14:1: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!»

   Det er ingen som krever noe av den som er død. Heller ikke Gud gjør det! Ja, dette har med gjenfødelsen å gjøre – men når det er skjedd, da skal vi jo videre. Ja visst, det er på sett og vis sant, men jeg vil da spørre deg i tilfelle: Videre hvor? Hør du! En gjenfødt kristen har ifølge Skriften fått en forstand, som denne verden ikke har – vi kjenner Den Sanne, skriver apostelen Johannes i sitt brev – 1 Joh 5:20.

   Nå til slutt – la oss lese denne korte teksten igjen: «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.»
   Hør nå riktig dette! Hvem er virksom til vår fordel her? Er det vi selv? Er det vi som tilegner oss osv.? Nei, han ber om at dette må skje! Og hvordan skal dette gå til, når det ikke er vi som er virksomme til dette? Jo, vi må altså få det! Igjen – få det for intet! Slik er det i Guds rike!
   Hør nå dette ufattelig herlige budskap til syndere på denne jord: «- for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.»
   Hør! – det skal altså Gud sørge for! Bare hør! - fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus! Hører du ikke? Og så avslutningen: «Gud til ære og pris!» Du ser den, ikke sant? Er det Gud til ære og pris, så må det jo nødvendigvis også være av Gud det hele! Dette er jo helliggjørelse, og hvem er det som gjør det? Så legg deg til ro ved Hans bryst, som det heter i en sang. Han har omsorg for deg, som Peter skriver. Og som Lina Sandell skriver så fint om det i den velsignede sangen: Forsoninga er vunnen! «
Ein tener vel for dagløn, men ikkje for ein arv, for denne skal du sleppa sjølv å masa.»
   - sleppa sjølv å masa!
   Les gjerne hele sangen hjemme!